Romslig standard - ulike avlsretninger - to championat


I vår kennel har vi Siberian huskies fra både show- og bruks-linjer. To av hundene på dette bildet er rene "brukshunder", en er en ren "show-husky", og en er resultatet av en blanding mellom bruks- og show-linjer. Kan du se hvem som er hva? Foto: Ida-Helene Sivertsen.


Det siste året har vært preget av en stor debatt rundt utstillingschampionatet for rasen. I dette blogginnlegget oppsummerer jeg kort "championat-saken". Jeg mener at det er behov for en ordentlig evaluering / gjennomgang av erfaringene fra denne første sesongen - slik at ting kan bli bedre til neste år. Dette innlegget er på ingen måte et forsøk på en "omkamp" rundt innføringen av brukskravet til utstillingchampionatet. Prøvekravet, slik det ble vedtatt av årsmøtet mai 2016, er innført og vi må selvsagt alle rette oss etter det.


Ideelt sett skulle alle Siberians som brukes i avl vært langdistansekjørt, helsetestet (gonioskopi og øyelysning) og utstilt til minst CK kvalitet. Heldigvis ser vi en økt kunnskap om og aksept for viktigheten av øyeundersøkelser på vår rase. Og det er et godt steg i riktig retning. De nye kravene om 3. premie fra trekkhundprøve til utstillingschampionatet vil kanskje bidra til at flere kjører løp. Men jeg tror folk flest vil fortsette og avle - slik de alltid har gjort - uavhangig av titler, helsetester og dokumentasjon på hunden.


Vi vil fortsette å jobbe for flere prøvemuligheter slik at alle som vil kan merittere seg til utstillingschampionatet. Her i nord satser vi i Trekkhundgruppa - Tromsø Hundeklubb på å bygge ut det nye løpet Aurora Trail kommende sesong - og vi håper at løpet denne gangen blir godkjent som trekkhundprøve og dermed tellende som prøve til championatet.


Championat-saken

Mai 2016 vedtok årsmøtet Styret i Norske Siberian Husky klubb sitt forslag om løpsmerittering for ustillingschampionatet. Vedtaket og innføringen av det nye brukskravet har desverre ført til en enda større splittelse og avstand mellom "grupperingen" i Siberian husky miljøet.

Brukskravet kommer på toppen av det allerede høye kravet om 3 Cert for utstillingschampionatet. Vi er alle enige i at vi skal ta vare på bruksegenskapene til rasen. Men jeg mener at det fortsatt også burde vært mulig å oppnå et rent utstillingschampionat - på lik linje med det man finner i de fleste andre land for vår rase - slik at de som ønsker å konkurere på topp nivå i ringen / liker å drive med show, og kanskje bare har én hund, også har en mulighet til å oppnå N UCH. 

De nye reglene for utstillingschampionatet trådte i kraft 1. januar 2017, et halvt år etter vedtaket i årsmøtet. Brukskravet er "3. premie fra trekkhundprøve". Dvs at man må ha fullført minst 3 trekkhundprøver, alternativt vunnet en første eller andre premie for å tilfredsstille prøvekravet for utstillingschampionatet.

Det hersket stor usikkerhet rundt tolkningen av de nye reglene, og også bekymring rundt at det var svært få prøve-muligheter for folk med få hunder. Vi - som aldri før hadde kjørt løp - savnet entydig og god informasjon om den nye ordningen.

Oktober 2016 skrev derfor noen av oss et åpent brev til Styret i NSHK, der vi etterlyste informasjon, og planlegging / tilrettelegging / muligheter for flere trekkhundprøver tilpasset den nye ordningen. I klassen Nordisk Stil - for de med få hunder - er det for eksempel bare en prøvemulighet i Nord-Norge: Herringen Trail i Mosjøen - 30 timers kjøring tur / retur fra Tromsø. Og om veien over fjellet er stengt pga storm - må man gjøre endereis og går glipp av den ene mulige prøven det året. Vi tok i vårt brev også opp dette med barmarksløp som alternativ prøve i mangel på ordentlig snøforhold i mange områder av landet. Forslaget om krav til premiering for utstillingschampionatet ble lagt frem på grunnlag av at NSHK ønsket flere hunder ut i sporet for kartlegging av rasens bruksegenskaper. Det lave antall prøvemuligheter mente vi ville gjøre terskelen uforholdsmessig høy for de aller fleste Siberian Husky eiere. Med et løp i året ville det med den nye ordningen i værste fall kunne ta 3 år (etter fylte 18 mnd) før hunden(e) ville være ferdig merittert og dermed ha oppfylt prøvekravet for utstillingschampionat-tittelen. Vi frykter også for at det i fremtiden vil komme sperre på Certet slik at hundene ikke kan motta Cert før det er ferdig merittert / har oppfylt prøvekravet. Det sier seg selv at dersom dette skjer vil det få store konsekvenser for deltagelse på show og antallet utstillingschampions for vår rase.


Norsk Kennel Klub godkjente det nye prøvekravet, og dette ble altså gjeldende fra 1. januar 2017.

Denne første sesongen etter at de nye reglene kom, er vi mange som har hevet oss rundt, satt oss ordentlig inn i de nye reglene (og bare det er jo en hel vitenskap), kjøpt inn dyrt utstyr (pulk, slede mm) og kjørt våre første løp for å imøtekomme det nye brukskravet til utstillingschampionatet. Og det er jo både gledelig og bra. Men det svir selvsagt økonomisk og disse kostnadene kommer på toppen av kostnadene med show for å kunne nå kravet om 3 Cert. Ekstra kostnader for løp ligger for flere av oss "førstegangskjørerne" mellom 30,000-60,000 kroner.


Vi venter fortsatt på godkjenning av resultatene fra trekkhundprøvene som ble gjennomført nå i vinter og registreringen av disse i DogWeb.



Da vi tok opp vår bekymring for at det var så få prøvemuligheter var responsen at vi selvsagt ikke kunne forvente at andre skal gjøre jobben for oss. Så noen av oss har i tillegg til å kjøre våre første løp, også tatt initiativ til og gjennomført arrangering av et nytt løp (Aurora Trail i regi av Kjøregruppa i Tromsø Hundeklubb) i håp om å få til en ekstra trekkhundprøve i Nord-Norge denne første sesongen.


Aurora Trail ble ikke godkjent som tellende til merittering av Styret i NSHK denne sesongen - selv om det var lagt inn rom for et slikt ambulerende løp i terminlisten hos NKK.



Kravene til de to championatene

NORSK UTSTILLINGSCHAMPIONAT (N UCH)
For å få tittelen N UCH må hunden i tillegg til de generelle kravene (2 små Cert og 1 stort Cert) ha oppnådd minst en 3. premie på trekkhundprøve for polare raser innenfor prøvetypene: Nordisk stil, kort distanse, mellomdistanse eller langdistanse. Definisjonen for en 3. premie finner du under punkt 5.2 i regler for trekkhundprøver, polare raser.


Hunder som har minimum 3. premie fra Trekkhundprøver for polare raser kan delta i brukshundklassen på utstilling. Resultatene fra årets trekkhundprøver er imidlertid enda ikke registrert i DogWeb og teller derfor ikke som grunnlag for årets utstillinger. Oversikt over hvilke utstillinger man kan delta på med sin Siberian husky finnes i terminlista på NKK sin nettsider. Det har vært et varierende antall utstillinger som har vært åpen for vår rase de siste årene, med få utstillinger i nord.

NORSK TREKKHUNDCHAMPIONAT (N TCH)
For å få tittelen N TCH må hunden ha minst tre 1. premier fra trekkhundprøver for polare raser. 1. premiene kan være en blanding av KD (sprint), MD (mellomdistanse), og LD (langdistianse). I tillegg skal hunden ha minst en gang Very good / blå sløyfe på utstilling etter fylte 15 måneder eller senere i et av de nordiske land.



Denne flotte tegningen av en Siberian husky tispe er laget av Erika Tcogoeva (St. Petersburg, Russland) og illustrerer godt standarden - anatomi og proporsjoner - for Siberian husky. Tegningen er gjengitt med tillatelse fra Erika. Se flere anatomi-tegninger av Siberian husky her.






Romslig rasestandard - stor variasjon i eksteriør

Det er en kjennsgjerning at det er stor variasjon i eksteriør innenfor vår rase.

Rasestandarden for Siberian husky beskriver en trekkhund / polarhund av middels størrelse som skal kunne trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Egenskaper som ikke bidrar til dette er av mindre betydning - for eksempel så er alle pelsfarger og øyefarger tillatt. Det kan selvsagt diskuteres hva som menes med moderat tempo, men individene som standarden ble bygget på var raske hunder (Seppala´s beste avlshunder på slutten av 1920-tallet).

Rasestandarden for Siberian husky er "romslig" i forhold til mange andre rasestandarder, og tolkes også i forskjellige retninger av både oppdrettere og dommere. Siberian huskies skal i følge standarden ha moderat benstamme, harmoniske proporsjoner, lette og frie bevegelser, god pels, tiltalende hode og ører, korrekt hale og godt gemytt. Ethvert inntrykk av for grov benstamme, for stor vekt, bundne eller tunge bevegelser, for lang og stri pels er uønsket. Rasen skal aldri virke så tung eller grov at den minner om en tungvekter; heller ikke være for lett og spinkel.

De som ønsker å avle frem vinnere i showringen har fokus på eksteriør i sin avl - og i stamtavlene finner man høyt premierte utstillingshunder. De som ønsker å vinne Finnmarksløpet har hovedfokus på funksjon, og der er det ofte mange gode lederhunder i stamtavla.

Rasestandarden beskriver i ord og illustrasjoner eksteriøret til hunden, størrelse, at farger på pels og øyne er uviktig osv, og den sier litt - ikke mye - om funksjon. Eksteriør, gemytt, bevegelser og presentasjon / handling kan bedømmes i utstillingsringen. Trekkegenskaper kan kun dokumenteres gjennom løpsprestasjoner. En utstillingschampion skal treffe standarden "spot on" i forhold til eksteriør og ha oppnådd 3 Cert - hvorav et "Stor-Cert" samt ha oppnådd 3. premie (en førstepremie eller tre tredjepremier / gjennomførte løp) på trekkhundprøve for polare raser. En trekkhundchampion må ha "blå sløyfe" / very good på utstilling og må ha meritert seg på løp til 1. premie (3 førstepremier).

Det fleste tenker på såkaldte show / utstillingshunder som hunder som befinner seg i den tyngre del av standarden mens racing / brukshundene befinner seg i den lettere enden. I begge ender kan det også "bikke over" til ytterligheter / egenskaper som ikke er i overensstemmelse med standarden.

Diskusjonene går "hett" mellom de to "leire" om hvilken type siberian som "treffer" standarden best, og hvilke kriterier / egenskaper som skal vektlegges tyngst i forhold til valg av avlsdyr.





De ulike avlsretningene innenfor rasen

Begrepene "showhunder" og "brukshunder" blir lett begrensende. Hva er egentlig en "showhusy"? Er det sant at "show-huskiene" er mindre smarte enn Siberians fra brukslinjer?

Eksteriørmessig finnes det pent bygde hunder, som treffer standarden godt, både fra show- og fra brukslinjene. Og det finnes selvsagt også mange hunder som ikke treffer standarden godt - men alikevell kan "slumpe til" og premieres høyt på utstilling - både fra "show" og "brukslinjer".

Likeledes finnes det Siberian huskies som ikke trekker / er dårlige trekkhunder. Men det er ikke slik at alle "show-Siberians" trekker dårlig - eller at alle Siberians fra "brukslinjer" er supre trekkhunder, selv om det selvsagt er større sjanse for å få en god trekkhund om du kjøper en valp fra rene "brukslinjer". Funksjonell anatomi (i henhold til standarden) gir god funksjon - også i selen - men det hjelper selvsagt ikke dersom hunden ikke også har "et godt trekkhode" og utfører sin funksjon i selen som den skal. En Siberian som ikke er en god trekkhund er ikke en rasetypisk Siberian - uansett hvor godt den eksteriørmessig treffer standarden.

Det svenske dommer-kompendiet (2010) beskriver tre "ulike typer" eller "avlsretninger" av siberian huskies: Type A (standard / working type siberians), type B (for tung og kompakt) og type C (for lett og fragil).

Type A er den mest rasetypiske og den svenske kennelklubben bruker begrepet "utmärkt typ" om denne. Da dommerkompendiet skulle godkjennes av den svenske kennelklubben (SKK), aviste kennelklubben uttrykkene "show type", "standard type" og "sprint type". De skriver i stedet at type B og type C ikke oppfyller standarden, og bruker begrepet "godtagbar" i forhold til bedømmelse av disse på utstilling.

Norsk Siberian Huskyklubb har gitt ut et eget norsk rasekompendium (med utgangspunkt i det Svenske rasekompendiet), og arrangerer egne dommerkurs.

NSHK har også nylig utarbeidet en rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Siberian Husky. Utarbeidelsen med denne strategien - som skal gjelde til 22. april 2022 - har desverre vært lukket, den var ikke ute til høring eller diskusjon blandt klubbens medlemmer før den ble vedtatt av Styret og deretter av NKK april 2017. Klubben skriver imidlertid nå på sin nettside at RAS skal være et levende dokument som skal evalueres årlig og revideres hvert femte år, og at innspill til RAS kan sendes til klubben, hvilket er bra.


Type A - utmerket type - mest rasetypisk

Denne typen, ofte kaldt "standard working type", er mest rasetypisk. Den har moderat beinstruktur og medium benlengde. Ryggen er hverken for kort eller for lang. Brystet er vellutviklet med det dypeste punktet på nivå med albuene. Hodet er elegant og ikke for bredt eller for smalt, med medium lengde på snuten. Øynene er mandelformede og med et vennlig uttrykk.





Illustrasjoner / tegninger  fra Siberian Husky Club of America (1994) er trykket i NSKH sitt nye rasekompendium. Avstanden mellom albue og bakke skal være større enn mellom albu og toppmanke. Pilen som måler kroppen ender ovenfor toppmanken, dvs beina er høyere enn kroppen. Videre skal kroppen være lengre enn mankehøyden.



Type B - for tung og kompakt

Generelt så kan man si at siberians av denne typen har tung beinbygning, kort rygg, dypt / bredt bryst, og korte ben. Det dypeste punktet til brystet ligger under albuene, dette hindrer bevegelses-friheten når hunden går i seletøy. Vinkelen er ikke tilstrekkelig hverken fremme og bak. Hodet mangler eleganse, med sin brede skalle og korte snute, og øynene er ofte runde. Denne typen har ofte alt for mye og for hard pels. Det er heller ikke uvanlig at pelsen står rett ut fra kroppen. Denne typen faller utenfor standarden. Den er for tung og for grov, og gir inntrykk av en klumpet hund som mangler eleganse.


Type C - for lett og fragil

Generelt sett så har denne typen Siberians en lett benbygning og en lang rygg, De har ofte ekstremt lange ben, og har dårlig utviklet / svak front i forhold til standarden for rasen. Det dypeste punktet for brystbuen ligger over albuen. Håndleddene er ekstremt lange, hunden gir ofte inntrykk av og mer ben enn bryst. De mangler ofte det vakre hodet som Siberians er kjent for. Hodet er snipete med for lang snute, eller det er flatt og langt uten ordentlig "stopp". Pelsen er ofte svært kort eller for tynn. De er for lette og fragile, og oppfyller derfor ikke standarden til rasen.

Kennel Vargevass beskriver de ulike avlsretningene med gode illustrasjonsbilder / tegninger, link til nettside her. Sally Lake, UK, skriver også godt om den store variasjonen innen rasen når det gjelder eksteriør i relasjon til funksjon her.





Gamle bilder av Seppala sine hunder og to av mine hunder (Chena og Vida) - det er ikke vanskelig å se likheten og slektskapen. 


Historisk tilbakeblikk

Den Canadiske Siberian Husky klubben har siden 2014 jobbet med en illustrert guide til rasestandarden (2016). Guiden har mange flotte illustrasjoner og kan leses her

Alle hunderaser har en standard. Rasestandarden skal fungere som en rettesnor / mal for både ustillingsdommere og oppdrettere. Den beskriver hvordan hunden skal se ut og hvordan den skal oppføre seg. Den første rasestandarden skrives ofte av pionerer innen sin rase i forbindelse med godkjenning av rasen, og standardene revideres gjerne noe over tid. Det er rasens hjemland som er ansvarlig for standarden. "The Siberian Husky Club of America" (SHCA) er dermed ansvarlig for rasestandarden for vår rase, Siberian Husky.

Som navnet tilsier, har Siberian huskies sin opprinnelse i Sibir. Tradisjonelt har man ansett Siberian husky som en ren "Chukchi-hund", avlet fram av reindriftsfolket Chukchiene, som trekkhund og kanskje også gjeterhund for reinsdyr under årelang isolasjon fra omverdenen. Men byttehandel med hunder antas å ha vært utbredt både mellom lokalbefolkningene og med russerne, så en del av hundene som ble brakt over Beringstredet fra Sibir til Alaska på begynnelsen av 1900-tallet (1908-1920) stammet trolig også fra andre folkegrupper i dette området og fra russiske hunder. Disse importene fra Sibir dannet grunnlaget for rasens videre historie i USA og resten av verden. De importerte hundene ble blandt annet brukt i verdens eldste hundeløp All Alaska Sweepstakes (657 km), og i 1910 tok et spann med sibirske hunder førsteplassen på rekordtid.

Rasen Siberian husky ble offisielt anerkjent av den Amerikanske Kennelklubben i 1930. To år senere ble den første første rasestandarden for Siberian husky offentliggjort i USA (AKC Gazette April 1932), og i 1938 ble den første raseklubben grunnlagt. Den første standarden for Siberian Husky fra 1932 skisserte kun grovt hvordan en siberian husky skal være, og standarden er senere blitt revidert. The Illustrated Standard of The Siberian Husky Club of America (1969) kan leses på nett her. The Siberian Husky Illustrated Standard presented by The Siberian Husky Club of America (1999) kan leses her.

Først i 1950 ankom de første Siberians Europa. FCI (The Fédération Cynologique Internationale) anerkjente rasen 1966, og har publisert standarden for Siberian Huskies her.

I 1957 ble de første Siberian Huskiene innført til Norge, og i 1972 ble Norsk Siberian Husky klubb (NSHK) stiftet. I Norge ble siste oversettelse av rasestandarden gjort September 1998. Norsk Kennelklub (NKK) har publisert denne på sin nettside her.

Den Amerikanske Siberian husky klubben (SHCA) lager nå en illustrert standard for rasen.

Les tre utstillingsdommere's vurderinger av standarden / diskusjon rundt anatomi / eksteriør hos Siberian huskies her - innlegg fra 1998 med mange gode illustrasjoner.

Oppsummering av rasebeskrivelsen

Diskvalifiserende feil: Hannhunder over 60 cm og tispe over 56 cm (hannhunder skal være 53-60 cm / 20-27 kg, tisper 51-56 cm / 16-23 kg), testikkelfeil, agresjon og overdreven skyhet.

Helhetsinntrykk: Siberian huskies skal være middels store arbeidshunder, rask og lett på foten, med ledige og elegante bevegelser. Den skal ha en moderat kompakte kroppen med tett pels, opprettstående ører og buskete hale (Siberians skal ikke ha "krøllhale"), karakteriske flytende og tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Den skal utfører sin opprinnelig funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Kroppsproporsjoner og form viser balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Hannhundene maskuline uten å være grove, tispene feminine uten å være spinkle. I riktig kondisjon med fast og velutviklet muskulatur har den ingen overdreven vekt.

Gemytt: En hyggelig og villig arbeidskamerat. Intelligent, medgjørlig og entusiastisk legning. Livlig, vennlig, interessert og ertelysten. Våken og utadvendt. Er ikke en vakthund, heller ikke overdrevent mistenksom overfor fremmede eller aggressiv overfor andre hunder. En viss grad av verdighet og reserverthet kan finnes hos den voksne hunden.

Øyne og pels: Øynene skal være mandelformede, litt skråstilte, plassert i moderat avstand fra hverandre. Brune eller blå, men ett brunt og ett blått, eller tofarget er tillatt. Pelsen skal være middels lang, og dobbel. Skal virke rikelig, men aldri så langt at konturen blir uren. Bløt og tett underull av tilstrekkelig lengde for å støtte dekkhårene. Rett og temmelig tilliggende dekkhår, aldri hard eller utstående fra kroppen. Manglende underpels i røytetiden er normalt. Alle farger fra sort til helt hvitt tillatt. Varierende tegninger på hodet er vanlig, inkl. mange spesielle mønstre som ikke finnes hos andre raser.

Comments

  1. Veldig godt skrevet. Er helt enig med deg og mener helt klart at det er rom for begge championatene. Om det innføres krav om trekk så må de ikke bli slik at bare de råeste løpshunder har mulighet.
    Har stor glede av bloggen som inneholder masse flott informasjon.

    Rune

    ReplyDelete
  2. Veldig godt skrevet. Er helt enig med deg og mener helt klart at det er rom for begge championatene. Om det innføres krav om trekk så må de ikke bli slik at bare de råeste løpshunder har mulighet.
    Har stor glede av bloggen som inneholder masse flott informasjon.

    Rune

    ReplyDelete
  3. Takk for hyggelig tilbakemelding Rune! Mvh Monica

    ReplyDelete
  4. Helhetsinntrykk (fra rasestandarden): Middels stor arbeidshund, rask og lett på foten, ledige og elegante bevegelser. Den moderat kompakte kroppen med tett pels, opprettstående ører og buskete hale antyder rasens arktiske opprinnelse. Karakteriske flytende og tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Utfører sin opprinnelig funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander.

    En siberian med dårlig arbeidshode, og som ikke jobber bra er ingen rasetypisk siberian den heller. Et faktum som oftest ikke tas med i denne diskusjonen. Tone

    ReplyDelete

Post a Comment