Tidlig neurologisk stimulering av valper - funker det?
En oppdretter som jeg følger på facebook skrev nylig på sin kennelside at hun stimulerer valpene neurologisk når de er svært unge (Early Neurological Stimulation) etter et program kalt "the SUPER PUPPY PROGRAM" som er utviklet av Dr. Battaglia. Jeg ble veldig nyskjerrig - for dette hadde jeg ikke hørt om før - og ville finne ut mer om denne metoden.
Programmet består av 5 øvelser med hver valp hver dag fra de er 3 til 16 dager gamle (se video lengre opp). Og programmet skal ha en livslang fordelaktig effekt for hunden ved at det gir: forbedret hjertekar funksjon (hjertefrekvens), sterkere hjerteslag, sterkere binyrer, høyere stresstoleranse, og større motstandskraft mot sykdommer.
Dette høres jo nesten for godt ut til og være sant! Og om dette stemmer og faktisk gir så gode og livsvarige resultater, så er jo dette noe alle oppdrettere bør gjøre!? MEN finnes det vitenskapelige artikler fra systematiske studier som støtter / bekrefter metoden og langvarige fysiologiske effekten av dette??
Videoen henviser til en nettside der man kan lese om metoden i mer detalj. Artikkelen åpner med å stille spørsmål ved hva som styrer funksjonelle egenskaper hos avkommene i et valpekull. Hos "thoroughbred" konkurransehester har man forsøkt og finne sammenhengen mellom "racing performance" og genetikk / avl (se review artikkel av Gaffney 1991), og forskerne kom fram til at løpshastiget bare kan tilskrives 40-50% arv. Dette betyr at andre faktorer som trening, ernæring osv kan ha minst like stor betydning som genetikken til dyret når det gjelder prestasjon på veddeløpsbanen. Dr. Battaglia argumenterer med at disse studiene av hester sier noe om sammenhengen mellom genetikk / stamtavler og hva disse har og si for prestasjon / funksjon hos avkommene senere i livet.
Men disse studiene av hest er jo langt tilbake i tid, så jeg lette videre etter nye studier som ser på sammenhengen mellom "racing performance" og genetikk hos hunder. Og fant mange spennende artikler!
I et studie av Irish greyhounds (Täubert et al 2007) hadde man samlet data fra 42785 løp i Irland i tidsperioden 2000-2003 (DET er ufattelig mange hundeløp og åpenbart big business), med resultater fra 42880 hunder på 20 baner (distanse 480 m - så skikkelig sprint!). Til forskjell fra hestestudiene på 90-tallet fant man i dette studiet på greyhound en meget høy genetisk korrelasjoner på 99% i forhold til tid, mens den fenotypiske korrelasjonen var noe lavere (60%).
Det har skjedd enorme fremskritt de siste årene når det gjelder kartleggingen av hundenes genetikk. Hundens genom er nå sekvensert (Lindblad-Toh 2005), og mange sykdomsgener og deres underliggende mutasjoner hos hund er blitt kartlagt. De neste årene vil vi oppleve en eksplosjon i kartlegging av sykdomsgener og utvikling av genetiske tester som kan gi gode verktøy for oppdrettere i seleksjon av avlshunder.
Hundens genom er genetisk sett uten tvil det mest interessante av de 5500 pattedyr-genomene på jorda. Den eldste og mest primitive av alle hunder (New Guinea highland wild dog) - som man antok var utdødd - ble nettopp gjennoppdaget ved hjelp av viltkamera i fjellet Mount Carstensz (opp mot 4400 moh) i New Guinea. Fosiler indikerer at disse hundene etablerte seg på øya for minst 6000 år siden. Hundegenomet viser et fantastisk mangfold mellom raser, skapt over en kort periode med intensiv og målrettet avl og seleksjon mot atferdsmessige og fysiske egenskaper. Dette betyr at hunde-genomet inneholder ledetråder som kan gjøre oss i stand til å forstå evolusjon på et helt nytt nivå, og det vil også kunne gi viktig kunnskap om hvilke faktorer som predisponerer for sykdom.
Spørsmålet om komplekse egenskaper er ikke lenger utilgjengelig. Vi har begynt å forstå hvordan genetikken fører til variasjon i kroppsstørrelse og anatomi, og vi begynner og få bedre kunnskap om hvordan genene påvirker prestasjon og adferd.
Ulike raser er brukt inn i avl av Alaska huskies for å forbedre egenskapene hos disse trekkhundene. Forskerer har ved hjelp av molekylærbiologiske metoder undersøkt hvordan hver av disse ulike rasene har bidratt til økt utholdenhet, hastighet og arbeidsmoral hos Alaskahuskien (Huson et al 2010). Studiet viste at Alaska huskiene har en helt unik molekylær signatur, og at denne genetiske profilen er tilstrekkelig for å kunne identifisere hunder avlet for sprint versus distanse. Når forskerne vurderte hva de ulike rasene hadde bidratt til av forbedrede egenskaper hos Alaskahusky, fant de at Alaskan Malamute og Siberian Husky bidro til økt utholdenhet hos Alaska huskiene mens Pointer og Saluki er assosiert med økt hastighet og Anatolian Shepherd viser en positiv innflytelse på arbeidsmoral.
Økt kunnskap om hundens genetikk vil i fremtiden kunne gjøre det lettere å selektere for spesielle fysiske egenskaper som kroppsstørrelse eller pelsfarge. Og genetikerne vil endelig ha en mulighet til å finne / forså hvilke gener som forårsaker rasespesifikk atferd. Og vi vil kanskje kunne bli i stand til å forklare genetikken bak "lojalitet, vennskap og kameratskap".
Tilbake til "Early neurological stimulation"
Tidlig nevrologisk stimulering har altså vært foreslått som metode for å forbedre de naturlige egenskapene hos hunder. Denne stimuleringen innebærer at valper på mellom 3 og 16 dager utsettes for milde former for stimulering som fører til “stress", og metoden sies å føre til raskere modning og bedre problemløsning ferdigheter hos hunden senere i livet.
Dersom man gjør et søk vil man finne veldig mange nettsider som beskriver / gjengir "oppskriften" på metoden "Early neurological stimulation" med stort sett identisk tekst. Det er imidlertid ikke oppgitt fagreferanser på disse sidene så det er vanskelig og verifisere hvilke studier / artikler / forskning som ligger til grunn. Metoden er utviklet og brukt av det amerikanske forsvaret for å få frem det aller beste i militærhundene. Programmet ble kalt "Bio sensor" programmet og ble senere kjent som "Super Dog" programmet. Metoden blir nå brukt i også av andre brukshund programmer.
Battaglia har publisert samme tekst om metoden gjentatte ganger i ulike fôra. Men etter en del søk fant jeg til slutt den originale fagartikkel som beskriver metoden (Battaglia 2009).
Så gjenstod spørsmålet: Funker det? Finnes det artikler som har testet på en systematisk måte om metoden virker?
Så jeg søkte videre! Og fant! En artikkel. Og den handlet om Norsk Folkehjelp sine minehunder!
Tidlig nevrologisk stimulering hadde ingen effekt på minehundene til Norsk Folkehjelp
Schoon & Berntsen (2011) studerte effekten av tidlig neurologisk stimulering (Battaglia 2009) som en en del av avlsprogrammet for minehunder i Det Globale Minehundsenteret (Norsk Folkehjelp) gjennom fire år.
Ti valpekull kull ble tilfeldig inndelt i 2 grupper: (1) de som fikk tidlig neurologisk stimulering, og (2) de som fikk den samme mengde håndtering og oppmerksomhet uten at de ble utsatt for tidlig neurologisk stimuleringsøvelser.
Schoon & Berntsen (2011) kunne i dette studiet ikke finne noen effekt av tidlig neurologisk stimulering hverken på utviklingen av valpene eller på senere treningsresultater i hundenes karrierer som minehunder. De understreker imidlertid at den manglende effekten kan skyldes det svært gode sosialiseringsprogrammet som Norsk Folkehjelp gir sine hunder.
Utover denne ene artikkelen har jeg ikke kunnet finne flere studier som har testet effekten av tidlig nevrologisk stimulering på hunder. Men jeg vil fortsette å lete og oppdaterer dette blogginnlegget med evt nye referanser etterhvert. Jeg tar gjerne imot tips om andre studier som evaluerer metoden.
Økt kunnskap om hundens genetikk vil i fremtiden kunne gjøre det lettere å selektere for spesielle fysiske egenskaper som kroppsstørrelse eller pelsfarge. Og genetikerne vil endelig ha en mulighet til å finne / forså hvilke gener som forårsaker rasespesifikk atferd. Og vi vil kanskje kunne bli i stand til å forklare genetikken bak "lojalitet, vennskap og kameratskap".
Tilbake til "Early neurological stimulation"
Tidlig nevrologisk stimulering har altså vært foreslått som metode for å forbedre de naturlige egenskapene hos hunder. Denne stimuleringen innebærer at valper på mellom 3 og 16 dager utsettes for milde former for stimulering som fører til “stress", og metoden sies å føre til raskere modning og bedre problemløsning ferdigheter hos hunden senere i livet.
Dersom man gjør et søk vil man finne veldig mange nettsider som beskriver / gjengir "oppskriften" på metoden "Early neurological stimulation" med stort sett identisk tekst. Det er imidlertid ikke oppgitt fagreferanser på disse sidene så det er vanskelig og verifisere hvilke studier / artikler / forskning som ligger til grunn. Metoden er utviklet og brukt av det amerikanske forsvaret for å få frem det aller beste i militærhundene. Programmet ble kalt "Bio sensor" programmet og ble senere kjent som "Super Dog" programmet. Metoden blir nå brukt i også av andre brukshund programmer.
Battaglia har publisert samme tekst om metoden gjentatte ganger i ulike fôra. Men etter en del søk fant jeg til slutt den originale fagartikkel som beskriver metoden (Battaglia 2009).
Så gjenstod spørsmålet: Funker det? Finnes det artikler som har testet på en systematisk måte om metoden virker?
Så jeg søkte videre! Og fant! En artikkel. Og den handlet om Norsk Folkehjelp sine minehunder!
Tidlig nevrologisk stimulering hadde ingen effekt på minehundene til Norsk Folkehjelp
Schoon & Berntsen (2011) studerte effekten av tidlig neurologisk stimulering (Battaglia 2009) som en en del av avlsprogrammet for minehunder i Det Globale Minehundsenteret (Norsk Folkehjelp) gjennom fire år.
Ti valpekull kull ble tilfeldig inndelt i 2 grupper: (1) de som fikk tidlig neurologisk stimulering, og (2) de som fikk den samme mengde håndtering og oppmerksomhet uten at de ble utsatt for tidlig neurologisk stimuleringsøvelser.
Schoon & Berntsen (2011) kunne i dette studiet ikke finne noen effekt av tidlig neurologisk stimulering hverken på utviklingen av valpene eller på senere treningsresultater i hundenes karrierer som minehunder. De understreker imidlertid at den manglende effekten kan skyldes det svært gode sosialiseringsprogrammet som Norsk Folkehjelp gir sine hunder.
Utover denne ene artikkelen har jeg ikke kunnet finne flere studier som har testet effekten av tidlig nevrologisk stimulering på hunder. Men jeg vil fortsette å lete og oppdaterer dette blogginnlegget med evt nye referanser etterhvert. Jeg tar gjerne imot tips om andre studier som evaluerer metoden.
Battaglia CL (2009) Periods of Early Development and the Effects of Stimulation and Social Experiences in the Canine. Journal of Veterinary Behaviour 4: 203–210.
Gaffney B (1991) A review of the genetics of racing performance in throughbreds. Proc. Assoc. Advmt. Anim. Breed. Genet. (1991) 9: 452-456.
Huson HJ, Parker HG, Runstadler J, Ostrander EA (2010) A genetic dissection of breed composition and performance enhancement in the Alaskan sled dog. BMC Genetics DOI: 10.1186/1471-2156-11-71
Lindblad-Toh K et al (2005) Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog Nature 438, 803-819.
Schoon A, Berntsen TG (2011) Evaluating the effect of early neurological stimulation on the development and training of mine detection dogs. Journal of Veterinary Behaviour 6:150–157.
Täubert H, Agena D, Simianer H. (2007) Genetic analysis of racing performance in Irish greyhounds. J Anim Breed Genetics 124(3): 117-23.
Täubert H, Agena D, Simianer H. (2007) Genetic analysis of racing performance in Irish greyhounds. J Anim Breed Genetics 124(3): 117-23.
Comments
Post a Comment