Skal - skal ikke - skal!


En liten stemningsrapport fra ukene frem mot Troms Quest ......... uker med fantastisk flotte treningsturer, mye snø, tviling og grubling, og til slutt beslutningen om å delta i løpet. Det har vært en spennende reise og vi har lært masse. 

13. januar - Stort glis! 
Det tok sin tid - men endelig kom snøen - og endelig kunne vi ta hundene ut på sledetur! Gjett om jeg er glad!! Hurra!!! 



19. januar - Skal ikke!!!
Sånn så det ut i januar - og forsåvidt også i februar! Sporet snødde igjen og blåste igjen - hver dag. Men uendelig vakkert er det med snøtunge trær, nydelig måneskinn, nordlys og stjerner over oss. Og hundene som jobber tålmodig med brøytingen foran sleden.


20. Januar - på Håkøya - Lally og Vida i led, Bolt og Saija bak. 
De andre to, Chena og Lykke, på ski med Rune og Ida-Helene.

21. januar - Skal? Eller???
Den 21. januar står jeg alene igjen på trappa mens Ida-Helene dra ut på sin første sledetur med hundene. Rune som er en kløpper på ski - drar sammen med to-spann.

Frem til nå hadde Ida-Helene snørekjørt med hundene på ski - og jeg hadde gjort det jeg liker aller best: kjørt spannet og sleden. Vi hadde totalt gitt opp troen på løp - til det hadde vi fått trent altfor lite. Før jul var planen at vi skulle få inn Snykovet's Vega i led i spannet. Vega er Vida sin søster og eies av Kristin som jobber med turistkjøring i Active Tromsø. Men det kom jo aldri snø og vi fikk ikke trent.

Vi begynte rolig å trene opp Vida igjen etter akutt pyometra / operasjon i begynnelsen av november - og hun fikk seg deilig vinterdekken så hun ikke skulle fryse.

Selv om vi nå hadde fått Vida tilbake i led så følte jeg likevel at vi overhode ikke var klar for å kjøre løp. Men så kom vi noen meldinger på innboksen - fra Laila og Rita - som sådde en tanke om at kanskje var det mulig likevel.

23. Januar - Treningstur på Håkøya - 
Luna (Snykovet´s Abandawe, Lally sin søster) i led med mamma Saija

24. januar 
Vi fant "luftehullet" i sledebagen! Check!

Sledebagen må være stor nok til å frakte en hund og det MÅ være luftehull i bagen. Har vi luftehull!?? JA! Det har vi!!! Vi har en 20 kg tung langdistanseslede fra Axaeco - ekstra lang - litt sånn upraktisk i ullent terreng - og til sprint 20 km skulle vi ideelt ha hatt en mindre og lettere sprintslede - men sleden vi har tilfredsstiller i alle fall kravet - så det er bra!

Det er mange ting å sette seg inn i før løpet. Ida-Helene ble påmeldt løpet før jul, så det var i orden. Chip listen skal fylles ut. På øyeundersøkelsen av Bolt ble det oppdaget at han var registrert med FEIL chip nummer i DogWeb - heldigvis ordnet NKK raskt opp i denne feilen. Hundene måtte meldes opp til trekkhundprøve via NSHK sin nettside. Og alle hundene måtte ha vaksiner / pass i orden før løpet. På løpsdagen må det også kjøpes engangslisens.

Vanskeligst av alt er det å bestemme seg for hvilke hunder som skulle delta i konkurransen. Vi har bare seks - så det er ikke så mange å velge mellom. Og en av dem (Lally) er for ung. Det står mellom Saija og Lykke. Av disse to er Lykke klart raskest - og hun er flink i led. Men vil lille Lykke klare brasene med så mye folk?

Og så var det plasseringen i spannet. Hvem fungerer best hvor?



26. januar 
Første gangs gjennomkjøring av Troms Quest løypa sammen med gode venner fra Bjørgaskogen Siberian Husky og Arctic Pearl Siberian Husky Kennel.

Ida-Helene skriver: "Nydelig utsikt, flinke hunda og mange kalde blå grader (-20 og vind). Toppfart nesten 25km/t og snittfart ca 10 km/t tross løst spor."




27. januar - Vi skal!!
Avgjørelsen er tatt! Vi hadde egentlig feiget ut, og bestemt oss for at dette går bare ikke! Snøen kom så sent, og når den først kom, så kom den i store mengder, og med vind. Så vi brøytet og brøytet og brøytet spor. Hver dag. Hundene ble sterke men fikk ikke trent distanse og fart. Jeg hadde helt gitt opp prosjektet. Men nå kjører vi full pinne likevel og jobber på mot Troms quest RNB1 om 14 dager! I spannet går Vida og Lykke, Chena og Bolt.

Takk for "puff" fra gode venner og super dag med gjennomkjøring/test av løypa. Da gjenstår bare resten...."

Gjensyn med sola på Balsnes 27. Januar. 
Jon Snow og Birk er med i spannet sammen med Vida og Chena.
Lally og Saija snørekjører på ski med Daniel og Ida-Helene.


30. januar
Ida-Helene Sivertsen har fått startnummer 2 i RNB1 under Troms Quest neste helg, dette blir spennende! Lista endret seg mange ganger helt frem til løpet. Flere løpere måtte trekke seg - to spann måtte bytte kjører pga ryddproblemer - og en ny kjører fikk plass pga frafallet. Men til slutt så det slik ut:

RNB1
1. Monica Renate Stenbakken
2. Ida-Helene Sivertsen
3. Terje Aune
4. Carina Jakobsen
5. Marielle Rönnebro
6. Anki Lindgren
7. Bente Sandvoll




3. februar - Andre gangs gjennomkjøring av løypa
Ida-Helene skriver: "On the way back to Tromsø again after a super exciting day on the trails!
We have done a second run through the Troms Quest trail with friends and other teams.
Today’s mission was to practice passing, being passed and meeting other teams on the trails. Not only did we meet a team of 14 heads on (felt more like meeting a semi trailer on the river), we also passed a big moose and calf staring at us right next to the trail, and a HUGE eagle screaming above our heads!
Heavy wind falls between the mountains, and a fellow musher - had his sled blown off the trail. Wind chill -35 degrees C.
Densely packed snow and ice, I was hitting my brakes for the entire 20km’s.
The strongest dog and the rising star in the team is Bolt, impressing us all with his excellent endurance and mental strength.
We are ready for Troms Quest next weekend!!"




Den siste uken før løpet strikket jeg sponsorgaver til Troms Quest!




6. februar - skummelt møte med skogens konge
Ida-Helene skriver: "At today’s training I had the scariest experience of my life with dogs involved.
While we were almost soundless moving forward in about 30cm fresh snow I suddenly got a really bad feeling. I stopped, listened and had a look around us. It was winter wonderland.
I didn’t hear or see anything strange, so we continued into the forest. The trail were going in a ‘S-slope’ really tight between the trees, and you have to close your eyes because of the branches would hit your face.
Around the first tree I stopped to straighten up the sled... and I turned my head to the left because I saw a blurry shadow (!) and a moose were sleeping under the tree in the snow. Lykke (left wheel dog) and I got a heart attack and I think the moose got it too, because it just opened the eyes and were looking at us!
The head and the muzzle of the moose was maybe just 40cm from the sled. I could literally reach out my hand and touch it.
Super scary moment, and even though I had Spotify on full sound on my phone (I’m always nervous of meeting a moose close to the trail), the wind and the snow caused the sound to be almost mute. The dogs, the moose & I were just fine, but what an experience for all of us."




Vi har flyttet mye frem og tilbake på hundene i spannet de siste ukene før løpet - inn og ut av spannet også for den dags skyld. Vi har fått testkjørt Tromsquest løypa to ganger sammen med andre spann. Vi har vært på Balsnes å kjørt. Og vi har kjørt med andre hunder i spannet (Jon Snow, Birk, Luna). Veldig nyttig!!!

Bolt har alltid hatt fast plass som sterk traktor bak i spannet - og ble litt forvirret da vi plasserte han helt fremst. Særlig når favoritt dama Chena plutselig gikk bak han og ikke ved side av. Men hurra! Bolt i led bidro til rekordhøy fart gjennom slalomløypa vår på Håkøya uken før løpet!!!! Ida-Helene hadde sitt svare strev med å holde seg fast i svingene! Vi har vist fått en ny lederhund til Tromsquest. Good job Bolt!!!





8. februar - statusoppdatering kvelden før løpet 
I morgen er det avreise fra Håkøya 05:00. Ida-Helene er rookie / skal kjøre sitt første løp etter noen intensive uker med trening / lynkurs i sledekjøring! Jeg er blitt en kløpper til å feste sleden på taket til Lancruiseren - og Ida-Helene har blitt en kløpper til å passere elg, kjøre i mørket og å holde seg fast i svingene! Vi gleder oss veldig! I spannet går Bolt, Vida, Chena og Lykke. Distansen er 20 km i teknisk krevende løyper. Dette er en trekkhundprøve (RNB1) med 7 Siberian Husky spann påmeldt. Dersom tidskravet oppnås og hundene får premiering, innfrir løpet en del av kravet til det norske utstillingschampionatet. Målet er at Ida-Helene og hundene skal få en fin opplevelse og sanke erfaring på løpet i morgen. Også håper vi at det kan bli flere løp etter dette.

Bolt og Vida i led, Chena og Lykke bak, og en veldig spent Ida-Helene på sleden! I godt driv ut fra start. Foto: Tuss Bennergård-Rojas

9. februar - selve løpsdagen

Start og målgang på Troms Quest

Comments