Finnmarksløpet 2013: It ain´t over till it´s over!

Masse gratulasjoner til vinneren av FL-1000 Finnmarksløpet 2013, Thomas Wærner. Det er en fantastisk prestasjon og gjennomføre et slikt langt hundeløp under så tøffe forhold som det har vært i år med friske, glade hunder uavhengig av om man kommer inn først eller sist. Ingenting gjør meg så emosjonell som målgangen til Finnmarksløpet. Tårene triller hver gang. Det er deilig å se glade hunder med logrende haler og lette steg. Og ufattelig rørende med all den gjensidige kjærligheten og tilliten og samholdet som finnes mellom kjører og hunder!

Etter Thomas rydde de inn som perler på snor: Arnt Ola Skjerve, Inger-Marie Haaland, Ronny Frydenlund, Sigrid Ekran og tøffe Hugh Neff - med bare to egne hunder og ellers "lånehunder" i spannet sitt.

Det er ikke like forhold for alle løperne - selv om de alle kjører samme løypa. Jeg er helt fasinert over de store forskjellene som finnes mellom teamene som deltar når det gjelder støtteapparat og logistikk. Noen er "kjendiser"og har sponsorer i søkk og kav, 5-6 handlere (i matchende dunjakker), svære bobiler, filmfolk og fotografer og bloggere og nyhetsoppdaterere, mens andre må klare seg med en ledig madrass på ei hytte eller soversal, og 1-2 handlere som gjør sitt beste for og legge forholdene til rette.

I går etter at jeg kom hjem til Håkøya igjen fikk jeg se mitt første direktesendte TV-program fra årets Finnmarksløp. Veldig rart og se det hele sånn fra utsiden etter og ha vært midt oppi det en hel uke.

Jeg skvatt i stolen og kjente jeg ble både sint og indignert på vegne av alle de kjørerne og spannene som fortsatt er igjen i løypa da NRK forkynte at "Nå er Finnmarksløpet over for i år"!!

Hallo!!! Over!!!??? Det er jo en haug med folk og hunder igjen der ute i løypa!! Det er ikke over før det er over.

Akkurat nå i dette øyeblikk (klokka 06:14 lørdag morgen - jada - jeg er fortsatt helt på tull med døgnet) er 19 av løperne kommet inn til mål, 15 er igjen ute i løypa, og 22 har brutt!

Magnus Gorter Voie fra Vagabond Husky ligger bakerst og hans handler Camilla har skrevet følgende kloke ord til ettertanke på facebook om hvordan dette oppleves:


Camilla på Neiden 1

Det er lett å vinne, sies det.

Ettersom vi beveger oss gjennom Finnmarksløpets dager og netter på hell, i bakerste rekke dukker det opp hendelser og betraktninger rundt disse i et trøtt handlersinn.

Finnmarksløpet er over, kunne NRK melde i kveld. Kom det meg for øret, tv er ikke det som kommer på vår prioriteringsliste disse dagene. Finnmarksløpet er langt fra over for oss. Vi haster oss langsomt fra sjekkpunkt til sjekkpunkt. Sakte, men sikkert håper vi.
Sjekkpunktene stenger etter at vi har reist derfra. Vi er de siste i løypa.

Når skal han dra ut, spurte en velmenende frivillig i går natt. Jeg aner ikke, kunne jeg bare si. Magnus og hundene hadde ikke kommet til sjekkpunktet ennå.

Ting pakkes ned rundt oss, sperrebånd fjernes og veivaktene er ikke alltid der de skal være. For mer uerfarne hundekjørere kunne kanskje dette føre til at de ikke tok den hvilen de syntes hundene trengte. Vi kjører det løpet vi tror vi må for å nå vårt mål. Å komme til mål med stil.

Her i Levajok tok jeg sjekkpunktansvarlig til side og ba de ikke spørre Magnus om når han skulle dra, ikke pakke ned rundt han. Sånn skal det ikke være, sa sjekkpunktansvarlig Rune Waaler. Det skal være likt for alle.

Takket være fantastiske frivillige fra friluftslivlinja på Høgskolen i Finnmark, fikk Magnus en opplevelse i Levajok en vinner verdig. De samlet seg og tok bølgen ved innkomst, ordnet gave ved avreise - håndvarmere og sjokolade. Og de snakket om hvor tøft det må være å ligge bakerst, at det er en prestasjon i seg. Magnus og hundene løper videre mot Karasjok med en god følelse.

Det er dager fulle av følelser i alle farger. Som regnbuen i Sirbma i morges.