I dag er det to år siden Arwen kom til verden på Dyresykehuset i Tromsø. Storebroren satt bom fast med forbeina vendt bakover og brede skuldre som buttet mot. Det gjorde svært vondt for Noor når riene kom og hun skulle presse - for valpen ble bare stående og stange - og dermed holdt hun igjen i stedet for og få ut valpen. Med hjelp fra veterinær kom til slutt en vakker, sort og hvit, dødfødt hannhundvalp på 550 gram. Etter en liten luftetur, fødte Noor deretter selv en vital og vakker, sprell-levende tispevalp på veterinærkontoret, lille Arwen på 530 gram. Og på tross av den dramatiske dødfødselen som Noor nettopp hadde vært igjennom var alle instinktene på plass og Noor gjorde en fantastisk jobb med den lille nyfødte. Hun vek ikke fra hennes side i dagene som kom og passet babyen sin med stor, stor omsorg. Arwen la fort på seg og så ut som en skikkelig sumobryter med fyrstikkbein de første ukene. Jeg var alvorlig bekymret for om hun ville klare å bære den trillrunde kroppen sin på de spinkle beina. Men etter at Arwen fikk selskap i valpekassen av Bella og deretter resten av Vida sin valper - som Noor adopterte på strak arm, og dermed konkuranse i matfatet, ble kroppsfasongen mer funksjonell, og siden da har Arwen vokst seg stor og vakker og langbeint, og er verdens søteste og flinkeste trekkhund. Om alt klaffer kan det hende det blir løp på henne på nyåret. Gratulerer med 2-årsdagen kjære, kjære Arwen vår.
Comments
Post a Comment