Hofta ut av ledd 9: Ikke lengre pasient



Mens andre kjører løp, konkurrerer Chena og jeg med oss selv. Og nå skal jeg slutte med og kalle Chena for "pasienten" - for det er hun virkelig ikke lengre. I dag utvidet vi distansen til 9 km. Maksfart: 21.6 km/t. Snittfart: 8.7 km/t. Pauser inkludert. Vi storkoser oss med kickbiken! Chena er i super form og digger disse turene. Hun er så sprek og vakker og atletisk. Jeg elsker og se henne jobbe. Og se henne løpe slik forann sykkelen blir ekstra sterkt fordi vi har vært så nær ved og miste henne. Flere ganger.

Chena slo hofta ut av ledd i en ulykke 4. mai, veterinærene fikk i første omgang satt hofta tilbake på plass manuelt med dyp bedøvelse. Men Chena slo opp skaden sin to ganger etter dette, og gjennomgikk derfor to store hofteoperasjoner 13. mai og 19. mai, hos veterinær Bente Akselsen med team hos AniCura Dyreshykehuset i Tromsø.

Det har vært en lang og tøff periode med rekonvalens og opptrening. Og vi hadde ikke vært der vi er i dag uten den fantastiske behandlingen og oppfølgingen Chena har fått hos Anneli Lauknes / Optimal hund med massasje og laserterapi. Denne behandlingen har hatt en utrolig god effekt på Chena.

Chena var ung, ca et og et halvt år, og i svært god kondisjon da ulykken skjedde - hun er knalltøff i hodet - og taklet anestesi og operasjoner svært godt. Hun hadde derfor gode forutsetninger for og kunne få tilbake full funksjon i hofta - selv om hofta var svært skadet / ødelagt etter 3 hofteluksasjoner. Utfordringen med Chena er at hun er en svært aktiv hund som trenger masse trening for og være glad og fornøyd. I starten skulle hun være helt i ro. Og opptreningen måtte skje svært, svært forsiktig over tid. Dette var ikke enkelt for den lille energibomba vår. Det har vært både oppturer og nedturer - og mange ganger har vi tenkt at nå er løpet kjørt - nå mister vi henne. For hun skal slippe flere operasjoner. Om hofta går ut av ledd på nytt er det stopp. Men nå er vi kommet til oktober - det er gått fem måneder siden ulykken - og Chena har hatt en formidabel rekonvalens de siste par månedene. Når jeg ser henne i aksjon forann kickbiken nå, så er det nesten ikke til og fatte. Hun beveger seg så smidig med sterke, trygge, jevne, kontrollerte bevegelser. Hun har overhodet ikke smerter eller plager med hofta si lengre. Bygger muskler. Bruker begge bakbeina helt jevnt. Hun elsker og få løpe igjen. Og hun elsker og få jobbe. Det er fortsatt et stykke igjen til hun kan få gå i spannet med full belastning sammen med resten av gjengen, men for hver dag som går blir jeg tryggere på at vi skal nå målet og jeg har begynt og tro på "happy endings". Det har kostet blod, svette, tårer og en haug med penger - men det har vært verdt det!


Les tidligere blogginnlegg her:
Hofta ut av ledd 1: Kræsjlanding
Hofta ut av ledd 2: På rømmen
Hofta ut av ledd 3: Dager i riktig retning
Hofta ut av ledd 4: Løpetid på tre bein
Hofta ut av ledd 5: Alt vell
Hofta ut av ledd 6: Glede hos veterinæren
Hofta ut av ledd 7: Første lille fjellturen 10 uker etter operasjonen
Hofta ut av ledd 8: 4 måneder senere


Comments