Genetikken bak "woolies"


Jack London Alaska 1905. Fotografen har desverre ikke fått med hodene på hundene. Men pelsen ser ut til og være av "woolie" kvalitet - med lange, rette dekkhår.

Siberian huskies skal være godt pelset med tett polarpels bestående av bløt underull, og rette blanke dekkhår. Man finner variasjoner fra temmelig kort pels til lang og lodden pels innen vår rase. Noen ganger dukker det opp enkeltindivider i valpekull som er svært langhårede, såkalte "woolies". Det setter seg lett isklumper i slik lang "wooly" pels, spesielt i potene. Denne type langhåret pels skyldes flere ulike mutasjoner i genet FGF5 og er ikke ønsket - den er upraktisk for hunden. Denne typen pels er ikke diskvalifiserende for Siberian husky på utstilling - men lang, stri eller raggete pels regnes som feil hos vår rase. Valper med slik langhåret / "wooly" pels selges derfor ofte med prisavslag. Når det er sagt, er selvsagt en "woolie" Siberian like høyt elsket av eieren som enhver annen Siberian. "Woolies" krever mere pelsstell enn en normalt pelset Siberian men kan ellers leve helt  fullgode liv med sin lange pels. Nedsettende omtale av disse hundene og oppdretter skyldes ubetenksomhet og uforstand. Man har tidligere ikke vist hvordan denne egenskapen nedarves hos Siberians, men i 2013 ble det publisert en vitenskapelig artikkel med ny kunnskap om genetikken bak "woolies". I framtiden vil det kanskje bli mulig å teste avlsdyr for denne mutasjonen også her i Norge.

Komplisert genetikk bak forekomsten av "woolies" hos Siberian huskies

Jeg har mange ganger hørt nedsettende kommentarer om oppdrettere som har fått "woolies" / "feilpelsede siberians" i sine valpekull. Dette er høyst ufortjent kritikk! Genetikken bak denne typen langhåret pels hos Siberian huskies er svært kompleks og ulik den man ser hos feks malamutter. Det har ikke vært kjent eller kartlagt hvordan denne egenskapen nedarves i vår hunderase før inntil nå nylig (Dierks et al., 2013). "Woolies" er ikke hyppig forekommende hos Siberian huskies, det kan plutselig dukke opp en enkelt "wooly" valp i et valpekull der alle de andre valpene har helt normal pels, og så kan det gå flere generasjoner uten at det kommer flere "wooly" valper.

Det finnes et enkelt gen, fibroblast vekstfaktor 5 (FGF5), som forårsaker langhårete fenotyper hos pattedyr. Den langhårete fenotypen er svært vanlig hos husdyr som katter og hunder. Hos de fleste hunderaser arves langhårete fenotyper recessivt, og en enkel mutasjon i genet FGF5 forklarer de langhårete fenotypene innenfor disse hunderasene, denne mutasjonen kalles p.Cys95Phe. Det finnes imidlertid noen få unntak, deriblandt Siberian huskies. Ny forskning har vist at det forekommer ytterligere fire mutasjoner i genet FGF5 som kan bidra til å forklare de resterende langhårete fenotypene hos hunder. Det er nå utviklet tester for disse nylig plasserte mutasjonene i genet FGF5. En slik test kan brukes for å påvise den genetiske markøren for lang / "wooly" pels også hos Siberian huskies (patentertsøkt 2012). Disse testene kan i framtiden hjelpe oppdrettere å unngå langhårete fenotyper i raser der dette regnes som en feil, som for eksempel hos Siberian Husky. Jeg vet ikke om man per i dag kan få testet Siberians for denne markøren her i Norge.

Ny kunnskap om genetikken bak "woolies"
Dierks et al. (2013) undersøkte i sitt studie "Allelic heterogeneity of FGF5 mutations causes the long-hair phenotype in dogs" et stort anntall hunder (n= 268) av ulike raser (n=27), og i tillegg sju ulver.

De fant at noen langhårete fenotyper ikke kunne forklares ved hjelp av den ene kjente mutasjonen (p.Cys95Phe) i genet FGF5. Flere mutasjoner ble påvist i genet FGF5 hos Siberian Huskies, samojeder, Akita Inu, Afghan Hounds, og Eurasier. De fleste av disse rasene har og skal ha lang pels, mens Siberian Huskies ikke skal ha slik langhåret pels, selv om det forekommer hos enkelte individer.

Dierks et al. (2013) har dermed vist at det kan oppstå hele fem ulike mutasjoner i genet FGF5 som påvirker hårlengde hos hunder. Det fremgår også av studiet at noen av disse mutasjonene kan kombineres på en heterozygot måte å gi tilsvarende langhårete avkom. Denne typen heterogenitet for alleler av FGF5 genet ble funnet i afghansk Hound, Eurasier, og samojed. Forskere fastslo at disse allelene arves uavhengig av hverandre, med en mutasjon fra hver av foreldrene, istedet for at to mutasjoner ble arvet fra en foreldre.

Forskerne fant i tillegg til de nye mutasjonene også den tidligere kjente mutasjonen p.Cys95Phe av FGF5 hos en rekke raser inkludert Siberian husky, Alaskan malamute, Akita Inu og samojed. Alle de sju ulvene som ble undersøkt i dette studiet var enten heterozygot eller homozygot for den tidligere kjente mutasjonen. Man mener derfor at den tidligere kjente mutasjonen er den eldste av de fem FGF5 mutasjonene hos hunder iom at den har størst utbredelse.

References:

Comments