Helsestoff: Dvergbendelormen står på grensen og vil inn i Norge
Dvergbendelormen (Echinococcus multilocularis) er en parasitt. Den bruker rev og hund som hovedvert, men kan også overføres til mennesker (via egg), der den kan forårsake svært alvorlig sykdom og i værste tilfelle være dødelig. En enkel ormekur kan hindre at smitte kommer inn i landet med hunder som føres over grensen. Det er lovpålagt for alle som reiser med hund å sørge for at dyret får riktig behandling mot dvergbendelorm. Alle hunder som bringes fra utlandet og inn til Norge skal behandles med ormemiddel 24 – 120 timer før innreise. Behandlingen skal utføres av veterinær og dokumenteres i hundens pass.
Dvergbendelormen er en parasitt som lever i rev, ulv, mårhund og andre hundedyr. Som mellomvert bruker parasitten mus og andre gnagere, men den er også en zoonose som kan infisere mennesker (Figur 1). Denne parasitten banker nå på døra og vil inn i Norge. Det kan bli vanskelig og holde den ute, fordi vi ikke har kontroll på ville dyr med smitte. Rev, ulv, mårhund og smågnagere med smitte kan fritt krysse grensen inn til Norge. I tillegg smugles hunder ulovlig inn i Norge, og ikke alle behandler sine hunder med ormemidler som foreskrevet - enten fordi de ikke er klar hvor viktig dette er eller fordi de ikke "gidder". Parasitten kan også komme inn i landet ved import av bær, frukt og grønnsaker som inneholder smitte, men det er sjeldent vi mennesker smittes ved at vi spiser ville bær og sopp.
Vi mennesker får som regel i oss smitte ved at vi kommer i kontakt med avføring eller pels fra parasittinfiserte hunder / kjæledyr. Mennesker som er smittet av parasitten dvergbendelorm utvikler alveolær echinokokkose dersom de ikke får behandling. Dette er en svært alvorlig tilstand som kan være dødelig. Det kan ta lang tid fra smitte til de første symptomene oppstår (vekttap, magesmerter, leversvikt), helt opp til 15 år, og det kan derfor være vanskelig og si når og hvordan man har fått i seg smitten. I mellomtiden utvikles det sakte svulstlignende, kreftlignende cyster i kroppens indre organer, gjerne i leveren. Bendelormens larver kan også spre seg til lunger og hjerne. Det er svært viktig med en tidlig diagnose for et positivt utfall. Behandlingen består av kirurgi (fjærning av cystene fra berørte organer) og parasittbehandling. Dersom det har gått for lang tid, slik at parasitten har rukket og utviklet svært mange cyster i et organ, eller til og med har rukket og fått spredd seg til flere vitale organer, kan pasienten få tilbakefall og i værste fall dø.
Figur 1. Dvergbendelormens livssyklus. Reven er hovedvert for dvergbendelormen, og i mellom-Europa er nesten 60% av revene smittet. Men denne parasitten kan også etablere seg hos andre rovdyr som hund og ulv. En rev kan ha over 10 000 bendelormer i sin tarm og hver orm kan legge 500 egg i løpet av en tidagersperiode. Det er derfor enorme mengder egg som skilles ut med avføringen og dermed forurenser miljøet. Eggene tåler frysing og kan overvintre i naturen. Smågnagere som mus og lemmen er vanligvis mellomvert for revens dvergbendelorm, og når musen får i seg bendelormegg, utvikles det cyster med larver i musas lever og andre organer. Rev og hunder som spises slik syke mus blir dermed selv smittet av parasitten. I revens / hundens tarm utvikler larven seg til en voksen dvergbendelorm som igjen legger egg, og slik fortsetter syklusen. I Norge har vi så langt ikke dvergbendelorm, og vi er vant til at når vi ferdes fritt i skog og fjell, vi kan trygt høste og spise bær og sopp, og vi kan drikke friskt vann fra elver og bekker, uten og være redd for å få i oss denne svært skadelige og farlige parasitten. Dvergbendelormen kan medføre alvorlig sykdom og i aller verste fall død for de som får i seg smitten. Parasitten gir svulstlignende cyster i kroppens organer og kan spre seg både til hjerne og lunger. Det er derfor viktig at alle tar ansvar og bidrar til og gjøre sitt for at parasitten ikke slipper inn i Norge. Vi som har hunder har ansvar for og sørge for at hundene er forskriftsmessig parasittbehandlet når de skal krysse grensen.
Monica A Sundset / Kennel Snykovet
Dvergbendelormen er en parasitt som lever i rev, ulv, mårhund og andre hundedyr. Som mellomvert bruker parasitten mus og andre gnagere, men den er også en zoonose som kan infisere mennesker (Figur 1). Denne parasitten banker nå på døra og vil inn i Norge. Det kan bli vanskelig og holde den ute, fordi vi ikke har kontroll på ville dyr med smitte. Rev, ulv, mårhund og smågnagere med smitte kan fritt krysse grensen inn til Norge. I tillegg smugles hunder ulovlig inn i Norge, og ikke alle behandler sine hunder med ormemidler som foreskrevet - enten fordi de ikke er klar hvor viktig dette er eller fordi de ikke "gidder". Parasitten kan også komme inn i landet ved import av bær, frukt og grønnsaker som inneholder smitte, men det er sjeldent vi mennesker smittes ved at vi spiser ville bær og sopp.
Vi mennesker får som regel i oss smitte ved at vi kommer i kontakt med avføring eller pels fra parasittinfiserte hunder / kjæledyr. Mennesker som er smittet av parasitten dvergbendelorm utvikler alveolær echinokokkose dersom de ikke får behandling. Dette er en svært alvorlig tilstand som kan være dødelig. Det kan ta lang tid fra smitte til de første symptomene oppstår (vekttap, magesmerter, leversvikt), helt opp til 15 år, og det kan derfor være vanskelig og si når og hvordan man har fått i seg smitten. I mellomtiden utvikles det sakte svulstlignende, kreftlignende cyster i kroppens indre organer, gjerne i leveren. Bendelormens larver kan også spre seg til lunger og hjerne. Det er svært viktig med en tidlig diagnose for et positivt utfall. Behandlingen består av kirurgi (fjærning av cystene fra berørte organer) og parasittbehandling. Dersom det har gått for lang tid, slik at parasitten har rukket og utviklet svært mange cyster i et organ, eller til og med har rukket og fått spredd seg til flere vitale organer, kan pasienten få tilbakefall og i værste fall dø.
Fotografiet av leverskade / svulstlignende levercyster: Tappe et al. (2007). Fotografiet av gnager smittet med dvergbendelorm / svulstlignende cyster i levra og bildet av voksen dvergbendelorm: Wikipedia-artikkelen om dvergbendelorm. Se referanser under.
Figur 1. Dvergbendelormens livssyklus. Reven er hovedvert for dvergbendelormen, og i mellom-Europa er nesten 60% av revene smittet. Men denne parasitten kan også etablere seg hos andre rovdyr som hund og ulv. En rev kan ha over 10 000 bendelormer i sin tarm og hver orm kan legge 500 egg i løpet av en tidagersperiode. Det er derfor enorme mengder egg som skilles ut med avføringen og dermed forurenser miljøet. Eggene tåler frysing og kan overvintre i naturen. Smågnagere som mus og lemmen er vanligvis mellomvert for revens dvergbendelorm, og når musen får i seg bendelormegg, utvikles det cyster med larver i musas lever og andre organer. Rev og hunder som spises slik syke mus blir dermed selv smittet av parasitten. I revens / hundens tarm utvikler larven seg til en voksen dvergbendelorm som igjen legger egg, og slik fortsetter syklusen. I Norge har vi så langt ikke dvergbendelorm, og vi er vant til at når vi ferdes fritt i skog og fjell, vi kan trygt høste og spise bær og sopp, og vi kan drikke friskt vann fra elver og bekker, uten og være redd for å få i oss denne svært skadelige og farlige parasitten. Dvergbendelormen kan medføre alvorlig sykdom og i aller verste fall død for de som får i seg smitten. Parasitten gir svulstlignende cyster i kroppens organer og kan spre seg både til hjerne og lunger. Det er derfor viktig at alle tar ansvar og bidrar til og gjøre sitt for at parasitten ikke slipper inn i Norge. Vi som har hunder har ansvar for og sørge for at hundene er forskriftsmessig parasittbehandlet når de skal krysse grensen.
Reise med hund – nye regler fra 01. mai 2013
- Hunder som innføres til Norge fra alle andre land enn Finland, Det forente kongerike (UK), Irland eller Malta skal behandles mot bendelormen Echinococcus multilocularis 24 – 120 timer før ankomst. Behandlingen skal foretas av veterinær med et godkjent preparat og dokumenteres i hundens pass eller helsesertifikat.
- Som alternativ til behandling 24 – 120 timer før innreise, kan hunder gjennomgå et behandlingsopplegg som innebærer at de behandles mot bendelorm minst to ganger med maksimum 28 dagers intervall før første innreise til Norge. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Dette alternativet kan være hensiktsmessig for de som reiser ofte. Husk å behandle hunden din også 28 dager etter siste behandling, selv om du ikke skal ut og reise på nytt.
- Hunder fra Sverige skal ID-merkes, behandles mot bendelorm og følges av pass på samme måte som hunder som innføres fra andre EU-land. Dette kravet gjelder også for valper. Eier kan ikke lenger foreta og dokumentere bendelormbehandlingen selv.
Referanser
- Revens dvergbendelorm kan komme til Norge (2012) Mattilsynet
- Hunder og katter må behandles mot revens dvergbendelorm (2012) Landbruks- og matdepartementet
- Denne parasitten truer norsk natur, NRK viten i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forskning.no
- Wikipedia har også en fin og informativ artikkel om dvergbendelorm her
- Tappe et al. (2007) Echinococcus multilocularis Infection of Several Old World Monkey Species in a Breeding Enclosure. Am J Trop Med Hyg 77: 504-506
Comments
Post a Comment