Giardia hos hund
Mikroskopisk bilde av tarmparasitten Giardia. Foto: Luminex
Giardia duodenalis er en encellet tarmparasitt som kan gi akutt sprutende diaré, oppkast og dårlig matlyst / tilvekst. De kliniske symptomene er oftest diaré som kommer og går, der avføringen kan være slimet, noen ganger også blodtilblandet. Unge hunder og hunder med svekket immunforsvar får ofte kraftigere symptomer. De fleste giardiainfeksjoner gir imidletid ikke symptomer, det betyr at hunder kan være smittebærere selv om de er tilsynelatende friske. Parasitten kan overføres til andre hunder i kennelen, og selvsagt også andre hunder som trener / konkurrerer i samme området / løyper. Den smitter gjennom direkte kontakt med avføring eller indirekte via vann. Trekkhunder som brukes aktivt i trening og konkurranser kan få i seg smitte fra andre hunder, og smittepresset regnes som høyt.
Smitte i miljøet
Dersom hunden fortsetter å skille ut cyster etter behandling med Panacur kan dette skyldes reinfeksjon eller at parasitten er resistent mot det antiparasittære middelet.
Om man skal behandle på nytt er avhengig av situasjonen. Dersom hund(ene) har diaré / oppkast og er allment påkjent bør den / de behandles. Det samme gjelder dersom hunden bor sammen med svært unge / gamle mennenesker eller mennesker med svekket immunstatus. De fleste hunder er imidlertid symptomfrie, og det er påvist mye Giardia i hundekjørermiljøet. Dersom man trener i samme område som andre hundekjørere vil det være stor eksponeringsrisiko for parasitten gjennom smitte fra andre hunder, og det er rimelig å anta at hundene vil bli reinokulert / smittet på nytt. Er parasitten først til stede i miljøet kan den være svært vanskelig og bli kvitt. Ved gjentatt smitte må en vurdere om det er nødvendig å behandle, da overbehandling vil kunne føre til resistensutvikling.
Ved eventuell ny behandling anbefales kombinasjonsterapi med Panacur / Flagyl.
Kan smitten komme fra andre dyr?
I hundegården kan det være fugl (skjærer, kråker) som kommer innom på besøk, på jakt etter fôrrester og hundebæsj som de kan spise. Det er imidlertid ikke kjent at fugler kan fungere som reservoar for Giardia hos hund.
Mange trener hundene sine i områder med elg, ku, sauer eller hester. Drøvtyggere har sine egen Giardia variant (E), men de kan også være bærer av de zoonotiske variantene som kan smitte til hunder og mennesker. Dersom hundene spiser mye møkk fra sau og ku med Giardia cyster kan de altså bli smittet. Giardia er ikke vanlig hos hest.
Giardia duodenalis er arts-kompleks med hele 8 ulike genotyper (A, B, C, D, E, F, G, H). Hund kan smittes av genotype A og B (potensielt zoonotiske), og av C og D (hundespesifikke genotyper). Hunder i Norge er stort sett er smittet med de hundespesifikke variantene av Giardia (Tysnes 2015).
Kan Giardia smitte fra hund til mennesker?
Genetiske studier viser at noen hunder kan være bærere av Giardia-varianter som potensielt kan smitte til mennesker (zoonose) (Tysnes 2015).
I siste nummer av Tidsskrift for Den Norske Legeforening stod det en interessant artikkel om Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 (Robertson et al. 2015). Den argumenterer for at det er mer sannsynlig at dette utbruddet skyldes kloakklekkasje enn smitte fra hund, da kun genotype A og B regnes som infektiøse for mennesker (potensielt zoonotiske genotyper). Utbruddet i Bergen skyldes genotype B. Sannsynligheten for at denne smitten kom fra hund er derfor svært liten. En review / oversiktsartikkel der Giardi-typer hos hund ble undersøkt viser at hunder primært er infisert av genotype C og D. Genotyping av Giardia fra 27 hunder i Norge viste at de fleste (48%) var genotype D, og at 22% var genotype C, 20% var genotype A og bare 4% genotype B (Tysnes 2015).
Parasittens livssyklus
Giardia parasitten spres via avføring eller vann, og en mottakelig vert inntar cyster av parasitten gjennom munnen. Cystestadiet er veldig motstandsdyktig mot kulde og kan leve i månedsvis i kuldegrader. Cystene åpner seg i tynntarmen, der fire såkalte “trophozoitter», som er de egentlige parasittene, frigjøres. Disse er motile og kan bevege seg ved hjelp av «flageller». De fester seg på slimhinna i tarmen og formerer seg i stor hastighet.
In vitro studier av Giardia fra hund viser at parasitten øker passasjen av molekyler over tarmepitelet og bryter ned tarmens forsvarsmekanismer. I alvorlige tilfeller kan de skade tarmcellene og dermed redusere / hindre opptaket av næring og vann fra tarmen.
Parasittenes kan irritere tarmen slik at hunden får smerter og diare. Hunden kan bli anorektisk (nedsatt appetitt) og tape seg i vekt. Trophozoittene er ikke veldig motstandsdyktige, så for å kunne forlate tarmen og bli spredd i miljøet kapsles de inn i en cyste som skilles ut i avføringen. Disse finner veien til fjellbekker eller under isen i frosne innsjøer, for så å bli spist igjen. Inkubasjonstiden er 1-2 uker før symptomer oppstår hos nytt vertsdyr. Trophozoittene kan også utskilles med avføringen. Dersom de inntas hurtig av en annen hund kan også disse gi sykdom / symptomer.
Scanning elektron mikroskopisk (SEM) bilde av tynntarmsvegg tungt infisert / dekket av Giardia trophozoitter.
Smitte i miljøet
Tarmparasitten Giardia er relativt vanlig hos hund (Tysnes 2015). De aller fleste infeksjonene forløper enten uten symptomer eller bare en kort periode med diaré. I noen tilfeller kan symptomene vedvare, og enkelte hunder skiller ut cyster i lang tid.
Behandling gjøres stort sett med Panacur (fenbendazol) som førstevalg.
Behandling gjøres stort sett med Panacur (fenbendazol) som førstevalg.
Dersom hunden fortsetter å skille ut cyster etter behandling med Panacur kan dette skyldes reinfeksjon eller at parasitten er resistent mot det antiparasittære middelet.
Om man skal behandle på nytt er avhengig av situasjonen. Dersom hund(ene) har diaré / oppkast og er allment påkjent bør den / de behandles. Det samme gjelder dersom hunden bor sammen med svært unge / gamle mennenesker eller mennesker med svekket immunstatus. De fleste hunder er imidlertid symptomfrie, og det er påvist mye Giardia i hundekjørermiljøet. Dersom man trener i samme område som andre hundekjørere vil det være stor eksponeringsrisiko for parasitten gjennom smitte fra andre hunder, og det er rimelig å anta at hundene vil bli reinokulert / smittet på nytt. Er parasitten først til stede i miljøet kan den være svært vanskelig og bli kvitt. Ved gjentatt smitte må en vurdere om det er nødvendig å behandle, da overbehandling vil kunne føre til resistensutvikling.
Ved eventuell ny behandling anbefales kombinasjonsterapi med Panacur / Flagyl.
Kan smitten komme fra andre dyr?
I hundegården kan det være fugl (skjærer, kråker) som kommer innom på besøk, på jakt etter fôrrester og hundebæsj som de kan spise. Det er imidlertid ikke kjent at fugler kan fungere som reservoar for Giardia hos hund.
Mange trener hundene sine i områder med elg, ku, sauer eller hester. Drøvtyggere har sine egen Giardia variant (E), men de kan også være bærer av de zoonotiske variantene som kan smitte til hunder og mennesker. Dersom hundene spiser mye møkk fra sau og ku med Giardia cyster kan de altså bli smittet. Giardia er ikke vanlig hos hest.
Giardia duodenalis er arts-kompleks med hele 8 ulike genotyper (A, B, C, D, E, F, G, H). Hund kan smittes av genotype A og B (potensielt zoonotiske), og av C og D (hundespesifikke genotyper). Hunder i Norge er stort sett er smittet med de hundespesifikke variantene av Giardia (Tysnes 2015).
Kan Giardia smitte fra hund til mennesker?
Genetiske studier viser at noen hunder kan være bærere av Giardia-varianter som potensielt kan smitte til mennesker (zoonose) (Tysnes 2015).
I siste nummer av Tidsskrift for Den Norske Legeforening stod det en interessant artikkel om Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 (Robertson et al. 2015). Den argumenterer for at det er mer sannsynlig at dette utbruddet skyldes kloakklekkasje enn smitte fra hund, da kun genotype A og B regnes som infektiøse for mennesker (potensielt zoonotiske genotyper). Utbruddet i Bergen skyldes genotype B. Sannsynligheten for at denne smitten kom fra hund er derfor svært liten. En review / oversiktsartikkel der Giardi-typer hos hund ble undersøkt viser at hunder primært er infisert av genotype C og D. Genotyping av Giardia fra 27 hunder i Norge viste at de fleste (48%) var genotype D, og at 22% var genotype C, 20% var genotype A og bare 4% genotype B (Tysnes 2015).
Parasittens livssyklus
In vitro studier av Giardia fra hund viser at parasitten øker passasjen av molekyler over tarmepitelet og bryter ned tarmens forsvarsmekanismer. I alvorlige tilfeller kan de skade tarmcellene og dermed redusere / hindre opptaket av næring og vann fra tarmen.
Parasittenes kan irritere tarmen slik at hunden får smerter og diare. Hunden kan bli anorektisk (nedsatt appetitt) og tape seg i vekt. Trophozoittene er ikke veldig motstandsdyktige, så for å kunne forlate tarmen og bli spredd i miljøet kapsles de inn i en cyste som skilles ut i avføringen. Disse finner veien til fjellbekker eller under isen i frosne innsjøer, for så å bli spist igjen. Inkubasjonstiden er 1-2 uker før symptomer oppstår hos nytt vertsdyr. Trophozoittene kan også utskilles med avføringen. Dersom de inntas hurtig av en annen hund kan også disse gi sykdom / symptomer.
Scanning elektron mikroskopisk (SEM) bilde av tynntarmsvegg tungt infisert / dekket av Giardia trophozoitter.
Hvordan påvises parasitten hos hund?
Mange har Giardiasmitte på sine hunder uten at de er klar over det, da de fleste infeksjoner ikke gir symptomer, eller symptomene er diffuse og kan assosieres med andre infeksjoner eller knyttes til feks normale variasjoner i appetitt etc.
Hos hunder med Giardia-smitte vil cystene utskilles periodevis i avføringen. Det bør derfor tas skittprøver hver dag i tre dager, før prøven leveres samlet inn til analyser hos veterinær. Prøvene må ikke fryses, men skal oppbevares kjølig (kjøleskap).
Prøvene analyseres ved hjelp av mikroskopi - en såkalt IFA test (en spesiell fargemetode som brukes for å påvise Giardia cyster). Dette regnes som gullstandarden for Giardia-påvisning.
Giardia kan også påvises ved hjelp av en ELISA test (Giardia Monoclonal Antigen Capture Enzyme-linked Immunosorbent Assay) som reagerer med / detekterer spesifikke overflate-antigen i prøven. Antigenet er GSA65 (som finnes både på cysten og trophozoitten) eller CWP1 (som finnes på cysternes overflate, men også frigjøres ved encystering/innkapsling).
I dag er det også molekylær tester tilgjengelig for påvisning av genotype / Giardia hos hund.
Resultatene fra de to testene kan tolkes slik:
- ELISA positiv / IFA positive: Hunden er smittet med Giardia.
- ELISA positiv / IFA negativ: Hunden kan være smittet av Giardia, men utskillingen av cyster er under detekteringsgrensen for mikroskopi / IFA testen. Alternativt, ELISA testen er en falsk positiv - noe som ikke er uvanlig når det er lave verdier. Ulike resultater fra de to testmetodene kan skylles at de tester ulike egenskaper. Ved et positivt funn på IFA testen er det synlige cyster i skittprøven. Testen kan ikke reagere på trophozoiter eller vannløselige antigener fra encysteren detrophozoiter, slik som ELISA testen kan. Omvendt kan ELISA-metoden å gi falsk-positive test-resultater som følge av kryssreagerende antistoffer.
- ELISA negativ / IFA positiv: Hunden kan være smittet med Giardia, men skiller ut for lite antigener slik at de ikke kan detekteres av ELISA testen. Alternativt, ELISA testen kan være en falsk negativ.
- ELISA negativ / IFA negativ: Hunden er ikke smittet av Giardia.
Giardia finnes naturlig i miljøet og kan være svært vanskelig å bli kvitt
Den mest etablerte og effektive behandlingen er en 5 dagers kur med fenbendazol (Panacur) med en dose på 50 mg / kg. Behandlingen eliminerer imidlertid ikke cystene fullstendig, og det er derfor anbefalt å teste hundene igjen 14 dager etter behandlingen.
Smitten kan være svært vanskelig å bli kvitt dersom den først finnes i miljøet der man trener, da hundene som regel blir smittet på nytt etter behandling.
De fleste giardia-infeksjoner gir imidlertid ingen symptomer eller åpenbare negative effekter for hunden. Til sammenligning er spolorm, som er den vanligste ormen hos hund, normalt en langt større belastning for hunden. Spolormen forekommer i alle kenneler og særlig i forbindelse med valpekull / valper. Den gir dårlig almenntilstand, avmagring, glansløs pels, hoste, oppkast, diaré og nedsatt immunforsvar.
Tiltak
Ved påvist infeksjon skal altså alle hunder i besetningen behandles uavhengig av om de viser symptomer eller ikke.
Gjentatte behandlinger må vurderes utfra risikoen for resistensutvikling, og hvorvidt hunden(e) viser sykdomssymptomer og nedsatt allmenntilstand (redusert forinntak, diarré, oppkast, avmagring, matt pels), eller hvorvidt den / de lever sammen med mennesker med redusert immunfunksjon, eller svært unge / gamle mennesker.
Følgende hygienetiltak kan bidra til og holde smittepresset nede:
- Avføring må samles opp og fjernes.
- Kenneler som har direkte eller indirekte kontakt bør behandles samtidig, eksempel på indirekte kontakt er at det benyttes et felles løypenett.
- Giardiacystene trives best når det er fuktig og kjølig (0-10 grader). De tåler ikke frysing eller koking. Cystene tåler de fleste desinfeksjonsmidler.
- Mat- og vannskåler må rengjøres med kokende vann og tørkes godt.
- Gi bare friskt vann (vannkilder ute kan være infisert).
- Fuktige områder må tørrlegges (hundegårder uten dekke) og om mulig belegges med fast underlag.
- Damprengjøring med høy varme bør brukes som desinfeksjon. Det er viktig med god opptørking etterpå.
- Det anbefales shamponering og / eller børsting av langhårede hunder for å fjerne cyster i pelsen.
- Dekken, seler, sokker og liggeunderlag må vaskes regelmessig i så varmt vann som mulig. God tørking er viktig. Alternativt frysing i 3-4 døgn.
Referanser
- Nielsen HK, Lundorff Jensen A (2007) Sammenligning af to forskellige testmetoder til diagnosticering af Giardia hos hund. Dansk Veterinærtidsskrift 23: 17-21.
- Tysnes KR (2015) In vitro studies on canine giardiasis. Doktoravhandling. Oslo: Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – Veterinærhøgskolen.
- Giardia - en parasitt som kan gi store bekymringer. Hundekjøring 2-2014.
- Robertson LJ, Tysnes KR, Hanevik K, Langeland N, Mørch K, Hausken T, Nygård K (2015) Hund som Giardia-kilde i Bergen i 2004 – barking up the wrong tree? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1718 – 20.
_________________________________________________________________________________
Dette blogginnlegget har fått hyggelig omtale på Facebook (gruppen til Tromsø og Omegn Trekkhundklubb og Bladet Hundekjøring). Takk!! Stas!
Denne artikkelen skrevet av Monica Sundset er verdt å lese for alle som driver med trekk/sledehunder.
Nyttig post om Giardia hos hund. Skribenten er professor i biologi i Tromsø og eier huskier. http://snykovet.blogspot.no/…/helsestoff-tarmparasitten-gia…
Comments
Post a Comment