Hofta ut av ledd 1: Kræsjlanding
Røntgenbilde av Chena sin hofte - tatt like etter ulykken hos Evidensia Tromsø Veterinærsenter. Høyre hofte er slått ut av ledd (til venstre på bildet).
Vår kjære Chena hadde englevakt da hun plutselig hoppet ut fra verandaen i tredje etasje. Jeg tipper det var en mus som fristet, der nede i gresset, da hun fant ut at hun skulle ta snarveien ned. Chena ville ikke belaste bakfoten etter fallet og måtte rett til veterinær. Der ble hun dopet ned og det ble tatt røntgen av henne. Utrolig nok så hadde hun ikke pådratt seg noen brudd - heller ingen hjernerystelse eller andre skader i fallet. Men den ene hofta var slått ut av ledd og måtte på plass igjen. Første forsøk samme kveld som ulykken skjedde var ikke vellykket. Det gikk bedre neste dag - for med dypere anestesi / epidural smatt hofta på plass. De første 2-3 dagene var hofta / foten forbundet i et fatle slik at Chena ikke skulle belaste den.
Men så skjedde det som ikke skulle skje. Ni dager etter ulykken gikk hofta ut av ledd på nytt. Fryktelig smertefult for stakkars Chena som igjen måtte rett til veterinær - med blålys! Takk og lov for at vi har flinke, erfarne kirurger her i byen! Veterinær Bente Akselsen ved AniCura Dyresykehuset i Tromsø tok godt imot oss og opererte Chena samme formiddag. Chena fikk satt inn en splint i hofteleddet som skal stabilisere / holde leddet på plass.
Røntgen av Chena sin hofte med innsatt splint etter operasjon (AniCura Dyresykehuset i Tromsø).
Anatomien til hofteleddet hos hund (Chena)
Chena sover tungt i baksetet på tur hjem fra dyresykehuset etter hofteoperasjonen.
Anatomi
Hofteleddet består av en "kule" (femurhodet / lårhodet) som holdes på plass av et sterk leddbånd (ligament). Den ene enden av dette leddbåndet er festet til lårhodet og den andre enden til den indre veggen av hofteskåla (acetabulum) i bekkenet. I en normal, frisk hofte passer lårhodet perfekt inn i hofteskåla, festet med ligamentet inni leddkapselen med leddvæske.
Hofteleddet består av en "kule" (femurhodet / lårhodet) som holdes på plass av et sterk leddbånd (ligament). Den ene enden av dette leddbåndet er festet til lårhodet og den andre enden til den indre veggen av hofteskåla (acetabulum) i bekkenet. I en normal, frisk hofte passer lårhodet perfekt inn i hofteskåla, festet med ligamentet inni leddkapselen med leddvæske.
Anatomien til hofteleddet hos hund (Chena)
Hofta ut av ledd
Hofteleddet er et "kuleledd", og sitter i utgangspunktet svært godt. Men hofta kan komme ut av ledd (lårhodet rykkes ut av hofteskåla) ved akutte traumer - som en bilulykke eller ved et stygt fall / slag mot hofta. Hunden kan ha satt bakfoten fast og rykker til for å få den løs. Hofta kan også komme ut av ledd ved heftig lek eller under trening. Når hoften går ut av ledd, slås hofteleddet / femur hodet ut av hofteskåla slik at ligamentet ryker. Samtidig blir leddbånd og sener skadet / strukket.
Når dette skjer må hunden selvsagt rett til veterinær. Der får den bedøvelse, det blir tatt røntgen og man vil forsøke og presse leddet på plass. Om dette lykkes tas det røntgen på nytt for å sjekke at det ser bra ut. Dersom veterinæren ikke får leddet på plass igjen eller hofta hopper ut av ledd på nytt (som med Chena), så må det som regel operasjon til. Leddbånd og sener slites / blir slakke når lårhodet rykkes ut av hofteskåla, og det er dermed få strukturer til å holde hofta på plass.
Med operasjon er det gode prognoser for at leddet skal få tilbake normal funksjon. Men hos hunder med hoftedysplasi (HD) vil hoftekula være dårligere tilpasset hofteleddet - og de vil dermed ha et dårligere utgangspunkt om hofta går ut av ledd.
Chena fikk sine hofter røngtet i januar og er HD fri. Hun er er ung, svært sprek og sterk hund, og har de beste forutsetninger for å bli bra igjen med riktig / vellyket behandling og trening.
Når dette skjer må hunden selvsagt rett til veterinær. Der får den bedøvelse, det blir tatt røntgen og man vil forsøke og presse leddet på plass. Om dette lykkes tas det røntgen på nytt for å sjekke at det ser bra ut. Dersom veterinæren ikke får leddet på plass igjen eller hofta hopper ut av ledd på nytt (som med Chena), så må det som regel operasjon til. Leddbånd og sener slites / blir slakke når lårhodet rykkes ut av hofteskåla, og det er dermed få strukturer til å holde hofta på plass.
Med operasjon er det gode prognoser for at leddet skal få tilbake normal funksjon. Men hos hunder med hoftedysplasi (HD) vil hoftekula være dårligere tilpasset hofteleddet - og de vil dermed ha et dårligere utgangspunkt om hofta går ut av ledd.
Chena fikk sine hofter røngtet i januar og er HD fri. Hun er er ung, svært sprek og sterk hund, og har de beste forutsetninger for å bli bra igjen med riktig / vellyket behandling og trening.
Operasjonssåret gror fint og får være i fred. Chena slikker ikke såret. Hun får smertestillende og antibiotika nå den første tiden etter operasjonen.
Dagene og nettene etter operasjon
Chena ville ikke spise / drikke selv det første døgnet etter operasjonen - en vanlig bivirkninger av medisinene. Hun fikk derfor mat og vann sprøytet rett i munnen (Specific Intensive Support som er en pasta som kan løses i vann og gis med en stor engangssprøyte). Vi var hos veterinæren på kontroll dagen etter operasjonen. Tok ut venflon, renset operasjonssåret, fikk satt metakamdosen med sprøyte, gitt antibiotika, og næring / væske. Vell hjemme igjen fant Chena roen i buret sitt - og DET føltes helt nydelig etter mye surk og uro natten gjennom. Vi har flyttet inn på gjesterommet, henne og meg, i første etg med kort vei ut. Hun trør ikke på den opererte foten, og vi bruker et lett teppe rundt magen for og avlaste bakbeina når hun må ut på do.
Dagene og nettene etter operasjon
Chena ville ikke spise / drikke selv det første døgnet etter operasjonen - en vanlig bivirkninger av medisinene. Hun fikk derfor mat og vann sprøytet rett i munnen (Specific Intensive Support som er en pasta som kan løses i vann og gis med en stor engangssprøyte). Vi var hos veterinæren på kontroll dagen etter operasjonen. Tok ut venflon, renset operasjonssåret, fikk satt metakamdosen med sprøyte, gitt antibiotika, og næring / væske. Vell hjemme igjen fant Chena roen i buret sitt - og DET føltes helt nydelig etter mye surk og uro natten gjennom. Vi har flyttet inn på gjesterommet, henne og meg, i første etg med kort vei ut. Hun trør ikke på den opererte foten, og vi bruker et lett teppe rundt magen for og avlaste bakbeina når hun må ut på do.
Dag to (i dag) er Chena mye kvikkere. Hun spiser på eget initiativ. Men det er fortsatt vanskelig å få gått på do. Vi skal inn på ny kontroll over helga (18. mai). Og så skal splinten ut om 1-2 uker.
Operasjon - ro - så opptrening
I ukene fremover må Chena være burhund - så langt som overhode mulig. Kun lufteturer på flat, myk plen. Ingen byks, hopp, eller andre brå, ukontrollerte bevegelser. Ingen lek med andre hunder. Ingen hundegård. Opptreningsdelen blir nok den absolutt vanskeligste tiden. Det blir kjempeviktig med hjernetrim denne perioden.
Hofta må holdes i ro i minst 6 uker, slik at leddbåndene kan gro - og deretter trenes veldig forsiktig opp. Først med korte rolig gåturer på flatmark. Huskier er ofte noen tøffinger - som gir inntrykk av at de er friske - de viser ikke at de har vondt / føler seg stiv. Og da er det lett og feilvurdere situasjonen. Tålmodighet blir viktig, og så må vi finne gode opptreningsprogram og teknikker.
Dette kommer til å bli vanskelig for vår aktive, energiske lille ramp - som ikke skjønner poenget med å være i ro - men vi satser på at alt skal gå bra sånn at hun får leve et godt og langt huskyliv!
Det er selvsagt alltid en avveining om man skal avlive hunden ved en slik alvorlig skade. I forhold til den belastningen det er for hunden å komme seg etter skade / operasjon, trene seg opp igjen og risikoen for at hunden ikke skal få et fullverdig liv etterpå. Og det er klart at dette var noe jeg grublet på og måtte til stilling til da ulykken skjedde. Hadde hun hatt mange brudd / andre skader i tillegg til hofteskaden, og vært en eldre, mindre sprek hund, hadde jeg kanskje valgt anderledes.
Operasjon - ro - så opptrening
I ukene fremover må Chena være burhund - så langt som overhode mulig. Kun lufteturer på flat, myk plen. Ingen byks, hopp, eller andre brå, ukontrollerte bevegelser. Ingen lek med andre hunder. Ingen hundegård. Opptreningsdelen blir nok den absolutt vanskeligste tiden. Det blir kjempeviktig med hjernetrim denne perioden.
Hofta må holdes i ro i minst 6 uker, slik at leddbåndene kan gro - og deretter trenes veldig forsiktig opp. Først med korte rolig gåturer på flatmark. Huskier er ofte noen tøffinger - som gir inntrykk av at de er friske - de viser ikke at de har vondt / føler seg stiv. Og da er det lett og feilvurdere situasjonen. Tålmodighet blir viktig, og så må vi finne gode opptreningsprogram og teknikker.
Dette kommer til å bli vanskelig for vår aktive, energiske lille ramp - som ikke skjønner poenget med å være i ro - men vi satser på at alt skal gå bra sånn at hun får leve et godt og langt huskyliv!
Det er selvsagt alltid en avveining om man skal avlive hunden ved en slik alvorlig skade. I forhold til den belastningen det er for hunden å komme seg etter skade / operasjon, trene seg opp igjen og risikoen for at hunden ikke skal få et fullverdig liv etterpå. Og det er klart at dette var noe jeg grublet på og måtte til stilling til da ulykken skjedde. Hadde hun hatt mange brudd / andre skader i tillegg til hofteskaden, og vært en eldre, mindre sprek hund, hadde jeg kanskje valgt anderledes.
Man må som hundeeier velge den løsningen man mener er til beste for hunden - i samråd med veterinær og de man har rundt seg. Økonomi kan desverre også være avgjørende for mange i en slik situasjon. Veterinærutgiftene blir som regel høye, selv om hunden er godt forsikret.
Vår hund Chena er ung, og veldig sterk, både fysisk og psykisk. Hun har gode odds. Og jeg er ikke i tvil om at vi gjør det rette ved satse alt på at dette skal gå bra. Målet mitt er at Chena skal tilbake i selen igjen. Og at hun skal få leve et aktivt, godt huskyliv her hos oss. Nå tar vi et steg i gangen. Foreløpig ser det bra ut og vi satser 100% på "happy ending"!
Comments
Post a Comment