Livmorbetennelse hos hund
Frisk normal livmor hos hund til venstre, betent livmor til høyre og på bildet nedenfor. Illustrasjonsbilder ovenfor er hentet her.
Dette bildet viser livmora til en tispe med akutt livmorbetennelse. Livmora viede hele 2 kg. Pasienten kom inn med 40 i feber, hun pustet svært tungt, drakk uvanlig mye men hadde ikke appetitt på mat. Hun ble lagt på drypp i noen timer for å stabilisere før operasjonen. Tusen takk til Malangen Veterinærkontor, veterinær Sarah Schott, for tillatelse til å bruke bildet på Snykovet-bloggen.
Steriliserte tisper kan ikke få livmorbetennelse. Utover dette finnes det ingen forebyggende behandling mot livmorbetennelse. Myten om at tisper som får valpekull ikke kan rammes av livmorbetennelse er bare tull. Men det stemmer at forekomsten av livmorbetennelse er lavere hos tisper som har hatt valper. Har du en tispe bør du kjenne symptomene på livmorbetennelse. Men ikke alle tisper som blir syke viser symptomer. Noen tisper kan bli akutt og alvorlig syke uten at eier skjønner hva som er på ferde. En ubehandlet livmorbetennelse kan være dødelig for hunden.
Den norske dyrevernloven forbyr kastrering av hunder, med unntak for bruksmessige og medisinske årsaker. Medisinske årsaker kan være testikkelkreft eller livmorbetennelse, og bruksmessige årsaker kan være førerhunder for blinde. Kastrering av hannhunder er ikke vanlig i Norge, men utføres som et alternativ til avliving av hunder med unormal sterk kjønnsdrift eller som viser overdreven aggresjon mot andre hannhunder. De siste tiårene har det vært alminnelig å behandle tisper med hormoninjeksjon to ganger i året for å unngå løpetid. Behandlingen kan gi visse bivirkninger og det er økt pågang for kastrering / sterilisering. I utlandet er kastrering av hunder, både hannhunder og tisper, vanlig.
Forekomsten av livmorbetennelse hos tisper er høy
Et studie fra Sverige (Eganvall et al. 2001 Breed Risk of Pyometra in Insured Dogs in Sweden. Journal of Veterinary Internal Medicine), viste at nesten 24% av ikke steriliserte tisper fikk livmorbetennelse før de fylte 10 år. Man regner altså med at hver fjerde tispe får livmorbetennelse i løpet av livsløpet. Forekomsten av livmorbetennelse er enda høyerer, opp til 54%, hos enkelte raser som Collie, Rottweiler, Cavalier King Charles Spaniel, Golden Retriever, Bernese Mountain Dog og English Cocker Spaniel. Noen raser, som e German Shepherd Dog og Dachs, hadde lavere forekomst av livmorbetennelse. Dette tyder på at det finnes genetiske / arvelige faktorer som kan predisponere for livmorbetennelse. Forekomsten av livmorbetennelse øker med alder, fra 4 år, med særlig høy forekomst hos tisper eldre enn 7 år. Tisper som har fått abortsprøyter (injeksjon av østrogen like etter tyvparring) eller som har fått progesteron hormoner for og forhindre løpetid er også mer utsatt for livmorbetennelse.
Hva er livmorbetennelse?
Livmorbetennelse er en betennelser av varierende grad i livemoren. Iblant blir bare en del av livmoren betent, f eks livmorhalsen (livmorhalsbetennelse), men noen ganger rammes hele slimhinnen og andre ganger er hele livmoren så betent at den fylles med verk og puss (pyometra).
I løpetida forbereder livmora seg på å ta imot befruktede egg. Slimhinna vedvarer en stund, selv om tispa ikke får parret seg. I denne perioden finnes det en risiko for at bakterier (vanligvis E. coli) tar seg inn via skjeden og forårsaker en betennelse.
Hvordan vet man om en tispe har livmorbetennelse?
Det er risiko for alvorlige komplikasjoner under behandlingen. Livmora kan lekke bakterier ut i bukhula slik at tispa får bukhinnebetennelse. Dette kan kan om det ikke behandles få dødelige konsekvenser for hunden.
Steriliserte tisper kan ikke få livmorbetennelse. Utover dette finnes det ingen forebyggende behandling mot livmorbetennelse. Myten om at tisper som får valpekull ikke kan rammes av livmorbetennelse er bare tull. Men det stemmer at forekomsten av livmorbetennelse er lavere hos tisper som har hatt valper. Har du en tispe bør du kjenne symptomene på livmorbetennelse. Men ikke alle tisper som blir syke viser symptomer. Noen tisper kan bli akutt og alvorlig syke uten at eier skjønner hva som er på ferde. En ubehandlet livmorbetennelse kan være dødelig for hunden.
Den norske dyrevernloven forbyr kastrering av hunder, med unntak for bruksmessige og medisinske årsaker. Medisinske årsaker kan være testikkelkreft eller livmorbetennelse, og bruksmessige årsaker kan være førerhunder for blinde. Kastrering av hannhunder er ikke vanlig i Norge, men utføres som et alternativ til avliving av hunder med unormal sterk kjønnsdrift eller som viser overdreven aggresjon mot andre hannhunder. De siste tiårene har det vært alminnelig å behandle tisper med hormoninjeksjon to ganger i året for å unngå løpetid. Behandlingen kan gi visse bivirkninger og det er økt pågang for kastrering / sterilisering. I utlandet er kastrering av hunder, både hannhunder og tisper, vanlig.
Forekomsten av livmorbetennelse hos tisper er høy
Et studie fra Sverige (Eganvall et al. 2001 Breed Risk of Pyometra in Insured Dogs in Sweden. Journal of Veterinary Internal Medicine), viste at nesten 24% av ikke steriliserte tisper fikk livmorbetennelse før de fylte 10 år. Man regner altså med at hver fjerde tispe får livmorbetennelse i løpet av livsløpet. Forekomsten av livmorbetennelse er enda høyerer, opp til 54%, hos enkelte raser som Collie, Rottweiler, Cavalier King Charles Spaniel, Golden Retriever, Bernese Mountain Dog og English Cocker Spaniel. Noen raser, som e German Shepherd Dog og Dachs, hadde lavere forekomst av livmorbetennelse. Dette tyder på at det finnes genetiske / arvelige faktorer som kan predisponere for livmorbetennelse. Forekomsten av livmorbetennelse øker med alder, fra 4 år, med særlig høy forekomst hos tisper eldre enn 7 år. Tisper som har fått abortsprøyter (injeksjon av østrogen like etter tyvparring) eller som har fått progesteron hormoner for og forhindre løpetid er også mer utsatt for livmorbetennelse.
Hva er livmorbetennelse?
Livmorbetennelse er en betennelser av varierende grad i livemoren. Iblant blir bare en del av livmoren betent, f eks livmorhalsen (livmorhalsbetennelse), men noen ganger rammes hele slimhinnen og andre ganger er hele livmoren så betent at den fylles med verk og puss (pyometra).
I løpetida forbereder livmora seg på å ta imot befruktede egg. Slimhinna vedvarer en stund, selv om tispa ikke får parret seg. I denne perioden finnes det en risiko for at bakterier (vanligvis E. coli) tar seg inn via skjeden og forårsaker en betennelse.
Hvordan vet man om en tispe har livmorbetennelse?
Det er mest vanlig at middelaldrende tisper rammes, men noen ganger kan selv unge tisper på under et år utvikle livmorbetennelse. Typiske symptomer viser seg vanligvis ca 2 måneder etter løpetida, men de kan komme når som helst, noen ganger til og med under selve løpetida. De vanligste symptomene er illeluktende utflod med puss fra skjeden, tispa er trøtt og slapp, den har dårlig appetitt / spiser dårlig, drikker mye og tisser mye. Og hunden kan ha smerter i buken. Men syptomene kan også være svært diffuse og tispa trenger ikke nødvendigvis og virke syk. Hunden trenger ikke ha feber. Men selv om du er i tvil er det bedre og oppsøke veterinæren en gang for mye - enn en gang for lite - da livmorbetennelse er en meget alvorlig sykdom som i verste fall kan være dødelig. Blodig, varig og illeluktende utflod fra vulva kan som sagt høre med til sykdomsbildet. Men for at utfloden skal synes må livmorhalsen være åpen. Er den ikke det kommer ikke utfloden ut og sykdommen kalles da for «lukket livmorbetennelse».
For å være helt sikker på diagnosen må livmoren undersøkes med ultralyd (aller best - da man kan oppdage små endringer allerede på et tidlig stadium) eller røntgen. Det bør alltid tas en blodprøve for å se mengden hvite og røde blodlegemer. Også andre verdier, først og fremst leververdier kan ha økt. Blodsukker bør sjekkes. Lavt blodsukker kan tyde på at tispa holder på å utvikle blodforgiftning og dette krever rask behandling.
For å være helt sikker på diagnosen må livmoren undersøkes med ultralyd (aller best - da man kan oppdage små endringer allerede på et tidlig stadium) eller røntgen. Det bør alltid tas en blodprøve for å se mengden hvite og røde blodlegemer. Også andre verdier, først og fremst leververdier kan ha økt. Blodsukker bør sjekkes. Lavt blodsukker kan tyde på at tispa holder på å utvikle blodforgiftning og dette krever rask behandling.
Hvordan behandles livmorbetennelse?
Milde tilfeller av livmorbetennelse kan behandles med antibiotika om det oppdages på et tidlig tidspunkt. Det er da viktig at man følger opp behandlingen med ultralyd til alle tegn på betennelse er borte. Livmorbetennelse behandles mest vanlig og mest effektivt med sterilisering (tispa opereres, livmor og eggstokker fjærnes). Behandling med antibiotika og hormoner som tømmer livmoren for pusskan også være et alternativ dersom det dreier seg om en avlstispe. Men da er det risiko for tilbakefall, og man bør vurdere om man i det hele tatt skal avle med en tispe som har fått livmorbetennelse, da man vet at sykdommen forårsakes delvis av genetiske faktorer). Antibiotika behandling kan også være et alternativ for gamle tisper som man ikke ønsker å legge i narkose.
Milde tilfeller av livmorbetennelse kan behandles med antibiotika om det oppdages på et tidlig tidspunkt. Det er da viktig at man følger opp behandlingen med ultralyd til alle tegn på betennelse er borte. Livmorbetennelse behandles mest vanlig og mest effektivt med sterilisering (tispa opereres, livmor og eggstokker fjærnes). Behandling med antibiotika og hormoner som tømmer livmoren for pusskan også være et alternativ dersom det dreier seg om en avlstispe. Men da er det risiko for tilbakefall, og man bør vurdere om man i det hele tatt skal avle med en tispe som har fått livmorbetennelse, da man vet at sykdommen forårsakes delvis av genetiske faktorer). Antibiotika behandling kan også være et alternativ for gamle tisper som man ikke ønsker å legge i narkose.
Det er risiko for alvorlige komplikasjoner under behandlingen. Livmora kan lekke bakterier ut i bukhula slik at tispa får bukhinnebetennelse. Dette kan kan om det ikke behandles få dødelige konsekvenser for hunden.
Comments
Post a Comment