Tromsquest 2025 - Snømangel og ruskevær på fjellet

Troms Quest 2025 150 km - sykt stolt over hundan, selv om vi brøyt halvveis i løpet. Tenk at vi fant veien tilbake til sporet selv om vi kjørte oss bort på fjellet og fikk 14 ekstra kilometer. Stå-på-viljen til dissan hundan e beundringsverdig. Opp og ned fjell, fokkskavle, puddersnø, hagl og sidevind og motvind. De jobba og jobba. Tusen takk til Katie Gyltnes (Vill Foto) for bilda av oss på fjellet før ruskeværet slo inn for fullt.

Den 21. januar 2019 stod jeg alene igjen på trappa mens Ida-Helene dro ut på sin første sledetur med hundene. I front gikk Rune som snørekjørte på ski med to hunder. Et par uker senere, den 9. februar 2019, kjørte hun sitt aller første løp: TromsQuest 20 km RNB1. Det gikk jo ikke helt som planlagt. Bolt parret Chena. Det tok i alle fall 20 minutter! Vida syntes det ble litt vell mye motvind over isen. Og Lykke som syntes at folk - og særlig hoiende, klappende folk - var dritskumle - ville helst snu da de til slutt nærmet seg målområdet. Man kan trygt si at det var behov for debrief og mentoring i bilen på tur hjem!

Men hundekjører-gnisten hadde heldigvis ikke helt sluknet, for noen uker senere dro vi til Sverige der hun kjørte Kiruna Open 2 x 10 km og pitte lille Lykke (og resten av 4-spannet) holdt en snittfart på nesten 14 km/t hvilket jo burde være en fysisk umulighet med de korte beina.

Etter dette har det jo som kjent blitt mange flere hunder - og mange flere løp - både lange og korte, nære og fjerne! Hiacen har virkelig fått kjørt seg og akkumulert adskillig flere kilometer siden da!

Den 15. februar klokka 09 gikk starten for Ida-Helene og Team Snykovet sitt fjerde Troms Quest

I 2023 kjørte hun inn til en solid 3. plass på 6-mila (åpen klasse) med 6 hunder: Nova, Hilma, Chloe, Lala, Albbas og Balder.

Og i 2024 vant hun 20 km RNB1, 4-spannsklassen med Lala, Hilma, Chloe og Nova. Deler av løpet hadde hun en annen hundekjører «ombord» på sleden. Han hadde mistet spannet.

Det er jo som dere skjønner ikke alltid alt har går helt etter planen! Det mangler ikke på entusiasme og innsats! Men været kan man lite gjøre med! Det har virkelig vært miserable treningsforhold etter jul med mye regn og lite snø! Og så ble det «bomtur» til Varanger og Bergebyløpet (240 km) for Ida-Helene og Siv, da Ida-Helene fikk en skummel infeksjon i hånda og start-stopp av legen.

Planen var at Rune og Ida-Helene begge skulle kjøre TromsQuest 20 km RNB1 med hvert sitt 4-spann spann i år. Men alle klassene i Troms Quest ble avlyst pga manglende snø og åpne elver.

Heldigvis så klarte Tromsø og omegn trekkhundklubb og få til en alternativ rute 2x75 km (150 km med ett villlmarkssjekkpunkt) for 8-spann og 12-spannklassen som trenger kvalifisering til Finnmarksløpet, eller forøvrig trening til FL. Og der fikk også Ida-Helene grønt lys for og starte! Løypa gikk i Rostadalen og fulgte skutersporet opp til Moska.

Ida-Helene og Rune kjørte fra Håkøya natt til lørdag - og fikk ca 30 minutter søvn natta før løpet.

Det ble en lang og god tur i skikkelig snykov fra alle kanter.

Rune koser seg på skitur mens Ida-Helene er på fjellet med hundene

Ida-Helene sin oppsummering fra løpet:
Hit men ikke lengre, og deilig å ha telefondekning og 5G igjen.

Troms Quest 2025 (150 km), ble avslutta etter første runde. Eller det vil si at runde en va ca 75 km, men æ og hundan mista plutselig sporet og havna helt feil på fjellet i snykov og vind fra alle kanta.

 
I ca 2 tima prøvde vi å finne tilbake til scootersporet, takket være GPS så gikk det jo til slutt. Men total whiteout og som å kjøre i en labyrint så e æ så glad for at vi kom oss ned til sivilisasjonen igjen etter mange tima på utfordrende spor og føre. Kjørte også halve første etappen med Emilie Sundquist (Tana VGS) og det va veldig hyggelig - va etter at æ måtte stoppe og ordne en hund at vi (æ og hundan) plutselig havna langt ute på vidda/ fjellet.

Uten dekning og uten tracking så kunne æ jo ikke si ifra om det heller, men timan fløy jo og måtte bare ta tida til hjelp og ha is i magen og snacke hundan ofte.

Det hagla sidelengs i mange tima, og det e nok den haglestormen æ kommer til å huske best fremover. fordelen va at man holdt sæ våken.

 
Men dyrebare krefta hos mæ og hundan gikk tapt i grynning i ca 50cm puddersnø der hundekjører (æ) faktisk måtte gå foran spannet periodevis, -før vi endelig traff på hovedløypa. 0 sikt, minusgrader og masse vind gjorde at vi fikk tilbakelagt litt i underkant av 90 km på 10 -11 tima.

Men på sjekkpunkt fikk hundan mat og ble lagt til å hvile 2 tima på halmen (for treninga sin del), så va det bare å takke for sæ, og resten av løpet ble brutt. Vi hadde brukt så lang tid pga feilkjøring at resten av konkurransen ville blitt uoffisiell pga tidskrav.

Dessuten så fikk vi en fantastisk trening, og alle hundan jobba fantastisk godt. Dyrebar trening til FL (Finnmarksløpet).

Møtte også to sprekinga med pulk på fjellet i uværet som sku krysse Canada på tvers om noen få uke, om æ hørte alle ordan riktig. Sprekt!

Helga etter TromsQuest var Ida-Helene og hundene i Finnmark der de har snø og hun kunne trene i åpent landskap før Finnmarksløpet