Forsidebildet på journalen Physiological Reports med artikkelen av Sælen-Helgesson et al. (2026) på Sibirske huskies et tatt av Ida-Helene Sivertsen.
Denne populærvitenskapelige teksten er skrevet av Monica A Sundset, Silje Sælen-Hennig, Ida-Helene Sivertsen og Anne D Hafstad, og ble publisert i siste nummer av Huskybladet #1/2026.
Hva skjer i musklene til Sibirske huskyer gjennom en sesong med trening og løp? I en nylig publisert studie (Sælen-Helgesson et al., 2026) ble det tatt små muskelbiopsier (Figur 1) fra 5 Sibirske huskyer på høsten, før oppstart av høsttreninga, og helt på slutten av sesongen etter langdistansetrening (totalt 3,700 km) og fire gjennomførte løp (distanser på 50-245 km, Tabell 1). Avanserte målemetoder ble brukt for å undersøke hvordan treningen påvirket mitokondrier – muskelcellenes energifabrikker – og deres evne til å produsere energi. Funnene fra de Sibirske huskyene ble sammenlignet med funn fra biopsier tatt fra et spann med Alaska huskyer i samme tidsrom (4 i august og 7 i mars, Tabell 1). Prosjektet har gitt et helt unikt innblikk i hvordan mitokondriene i muskulaturen hos disse hundene tilpasser seg ekstreme fysiske utfordringer.

Figur 1. Muskelbiopsi fra Sibirsk husky. Foto: Monica A Sundset
Sledehundenes historie og resultater på løp
Genetikken til dagens Sibirske huskyer kan spores tilbake nesten 12,000 år - til arktiske sledehunder i Nordøst-Sibir (
Smith et al., 2024). Etter at rasen ble anerkjent av den amerikanske kennelklubben i 1930, har avl for ulike formål (løp, utstilling, familiehunder eller en kombinasjon av disse) hatt stor innvirkning på rasens genetikk (
Huson et al., 2025).
Alaska huskyer deler også mye av sin genetikk med de gamle arktiske sledehundene, men har primært vært avlet som løpshunder, og har vært den dominerende hundetypen på lange løp som Iditarod og Finnmarksløpet.
Resultatene fra Femundløpet 2025 der Sibirske husky spann vant dobbelt gull og sølv, og dominerte blant de ti beste spannene, viste imidlertid at med systematisk avl og trening så kan Sibirske huskyer gjøre det både like godt - og også bedre enn Alaska husky spann – selv om disse teamene ofte inkluderer langt større - og flere - hunder.
Figur 2. Hundene i treningssituasjoner gjennom forskjellige årstider. Det ble tatt muskelbiopsier fra Sibirske huskyer og Alaska huskyer før høsttreninga startet i august – etter en rolig periode med lavere aktivitetsnivå på sommer og tidlig høst - og etter en sesong med trening og løp.
Foto: Monica A Sundset.
Formålet med studiet
Topptrente sledehunder er kjent for sin utholdenhet og styrke over lange distanser under ekstreme klimatiske forhold. Det er fortsatt begrenset med kunnskap om mekanismene bak en slik prestasjon. Tidligere forskning har vist at Alaska huskyer som hadde trent til og gjennomført Iditarod løpet har ekstremt effektive mitokondrier med de høyeste verdiene som noen gang har vært målt i muskelvev hos pattedyr (
Miller et al., 2017). Mitokondrier er cellenes kraftverk som omdanner næringsstoffer til energi som cellene kan bruke til å utføre arbeid, som for eksempel muskelkontraksjoner.
Forskningsprosjektet til
Sælen-Helgesson og medarbeidere (2026) sammenlignet tettheten av mitokondrier og deres funksjon i muskelcellene til Sibirske huskyer og Alaska huskyer i august før høstreninga startet og i mars på slutten av løpssesongen (Figur 2, Tabell 1). Man ønsket å avdekke spesifikke forandringer i mitokondriene for å se hvordan disse ble påvirket av både trening og hvordan dette varierte mellom de to ulike hundetypene.
Tabell 1. Oversikt over hundene som inngikk i prosjektet. Alle var intakte / ikke kastrerte. Åtte av hundene (SH1–4 og AH1–4) ble trent og konkurrerte sammen som et team sesongen 2021/2022, og fullførte da Bergebyløpet (240 km, 11.9 km/t) og Finnmarksløpet (600 km, 9.5 km/t). I den påfølgende sesongen (2022/2023) ble de Sibirske huskyene (SH1–6) og Alaska huskyene (AH1–7) trent som separate teams og de konkurrerte i hver sitt spann). Det ble tatt prøver av hundene i august 2022 (lavsesong) og mars 2023 (på slutten av løpssesesongen). Samlet distanse med trening var henholdsvis 3700 km for de Sibirske huskyene og 2500 km for Alaska huskyene i sesongen 2022-2023. Spannet med Sibirsk husky fullførte fire løp før prøvetaking i mars 2023: Beaskádas (245 km, 11.4 km/t), TromsQuest (60 km, 15 km/t), Bergebyløpet (240 km, 10.6 km/t) og Herringen Trail (50 km, 12.3 km/t). Alaska husky spannet fullførte ett løp: TromsQuest (180 km, 13.8 km/t).
Hvordan kan man studere mitokondrienes funksjon i musklene?
For å undersøke hvor effektivt mitokondriene produserer energi, kan man måle mitokondriell respirasjon. Dette er når mitokondriene bruker oksygen til å omdanne næringsstoffer til energi i form av et molekyl som kalles ATP som kan brukes av arbeidende muskelceller. Den siste fasen av respirasjonen, som foregår i mitokondrienes indre membran, kalles for oksidativ fosforylering (Figur 3). I denne prosessen overføres elektroner fra substrater til en serie med protein-komplekser (5 stykker, CI til CV). Disse kompleksene fungerer sammen i det man kaller elektrontransportkjeden. Navnet har denne kjeden fått fordi den transporterer elektroner mellom seg. I det nest siste komplekset (CIV) gis elektronene til oksygen, dermed blir oksygen «brukt opp». Energi fra denne prosessen brukes å danne ATP i det siste komplekset (CV). ATP er på en måte cellenes energibatteri og kan brukes til muskelkontraksjoner.
Figur 3. Inne i skjelettmuskelcellen er det mitokondrier som skaffer energi i form av ATP til muskelkonsentrasjoner. Siste del av denne prosessen kalles oksidativ fosforylering, og det var denne prosessen vi målte i studiet. Elektrontransportkjeden i den indre mitokondriemembranen består av fem komplekser (CI til CIV) som jobber sammen for å frakte elektroner som gis til oksygen (O2), det forbrukes og det dannes vann (H2O2). Det siste komplekset: ATP-syntase (CV) bruker energien fra denne prosessen til å danne ATP. Oksidativ fosforylering er den mest effektive måten å produsere ATP på i cellene og er særlig viktig i vev som krever mye energi som muskler, hjerte og hjerne. Figuren er laget med Biorender.
Den oksidative fosforyleringen som skjer i mitokondrier kan måles i spesielt utviklede instrumenter der man kan ha celler, vev eller mitokondrier i små kamre samtidig som man kontrollere mange faktorer og måler oksygenkonsentrasjonen i kamrene. Hvor fort oksygenet forbrukes vil være et mål for forbrenningen av substratene, og dermed funksjonen til mitokondriene som er i kammeret. Ettersom man kan kontrollere hvilke substrater som gis til kamrene, kan man også studere aktiviteten i forskjellige deler av elektrontransportkjeden i mitokondriene.
I denne studien ble det brukt muskelvev fra en lårmuskel (
musculus biceps femoris) i kamrene og et respirometer fra merket Oroboros ble brukt for å måle funksjonen til mitokondriene. Lårmusklene er muskler som vil påvirkes mye av løpstreningen. Det ble gitt forskjellige substrater til muskelvevet, men også stoffer som kunne hemme spesifikke deler av elektrontransportkjeden. Dermed kunne man se i detalj hvordan mitokondriene ble påvirket av løpstreningen gjennom året hos de to Husky-typene.
Ekstremt høy mitokondriell funksjon har blitt målt hos Alaska huskyer
Vår studie (
Sælen-Helgesson og medarbeidere, 2026) er det første som har forsket på mitokondriell respirasjon i muskler fra Sibirske huskyer, og det finnes kun to liknende tidligere studier på mitokondrier i muskler fra Alaska huskyer (Tabell 2).
Når vi sammenlignet resultatene fra Sibirske huskyer og Alaska huskyer, så ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom disse to hundetypene i mitokondrietetthet, proteintetthet eller mitokondriell respirasjon – hverken i august eller i mars – bortsett fra at Sibirske huskyer hadde signifikant høyere mitokondriell kompleks 1 (CI) respirasjon enn Alaska huskyene på høsten.
Store effekter av løpstrening på mitokondriefunksjonen
Litt overraskende, så fant vi bare økning i mitokondrietetthet i muskelbiopsiene mellom vår- og høstsesongen hos Alaska huskyene, men mengde proteiner i musklene var helt klart høyere etter løpssesongen for begge hundetypene (Figur 4). Det var ingen forskjell mellom de to hundetypene i sesongene, hverken for proteinkonsentrasjon eller mitokondrietetthet.

Figur 4. Proteinkonsentrasjon (A) og mitokondrietetthet (B) i skjelettmuskler fra Alaska huskyer (AH) og Sibirske huskyer (SH) før løpssesongen og rett etter løpssesongen. Mitokondrietetthet ble målt som aktiviteten til et enzym som er i mitokondriene; Citrat-syntase (CS).
Sammenligner man med tidligere studier på Alaska huskyer, så var effekten av løpstrening på mitokondrienes CI respirasjon (+35% økning) nokså tilsvarende de foregående studiene som er publisert (+25% (
Davis & Barrett (2021)) og +36% (
Miller et al. (2017)). Økning i CI aktivitet tyder på en økt kapasitet for å utnytte karbohydrater som substrat. Vi fant ikke tilsvarende økning i CI-aktiviteten hos Sibirske huskyer etter løpssesongen.
Et spennende funn fra vår studie var at mitokondriell kompleks 2 (CII) respirasjon var mye høyere etter løpssesongen hos både Alaska huskyer (+129%) og Sibirske huskyer (+75%). Denne økningen er mye høyere enn tidligere publiserte verdier fra Alaska huskyer (Tabell 2).
Tabell 2. Effekt av trening på Kompleks I (CI) og Kompleks 2 (CII) respirasjon i mitokondriene i muskulatur fra langdistansetrente Alaska huskyer og Sibirske huskyer.

Økt CII aktivitet kan indikere en forbedret evne eller kapasitet til å utnytte fettsyrer som energikilde under langvarig, moderat intensitetstrening. Den store økningen i CII kapasitet etter løpssesongen betyr at begge disse hundetypene har evne til å gjøre store tilpasninger i muskelfibrene for å optimalisere energiproduksjonen til det harde muskelarbeidet. De får rett og slett bedre fungerende muskler.
Har Alaska huskyene et konkurransefortrinn?
Resultatene fra vår studie viste at Alaska huskyer prosentvis økte mitokondriefunksjonen mer enn Sibirske huskyer gjorde (både for CI og CII) etter løpssesongen. Dette var til tross for at Alaska huskyene hadde trent færre km enn de Sibirske huskyene i den aktuelle løpssesongen.
Disse dataene tyder på at Alaska huskyene har en større metabolsk fleksibilitet i musklene mellom «hvile»- og løpssesongen. Vi fant også en betydelig økning i mitokondriell tetthet hos Alaska huskyer – men ikke hos Sibirske huskyer. Kanskje gir denne fleksibiliteten Alaska huskyene en fordel i langdistanseløp?
Likevel var det ingen forskjeller i noen av parameterne vi målte (protein, mitokondrietetthet, mitokondriell kompleks-aktivitet) mellom disse to hundetypene rett etter løpssesongen, ettersom Sibirske huskyer hadde høyere utgangsverdier før løpssesongen startet. I fremtidige studier hadde det vært spennende å kunne undersøke Sibirske Husky spann som gjør det like godt eller bedre enn Alaska husky spann i lange løp. Har de en større evne til å øke mitokondriefunksjonen ytterligere med mer intensiv trening?
Studier av denne typen gir kun et innblikk i hvilke fantastiske fysiologiske tilpasninger sledehunder har potensiale til og som gjør dem i stand til å kunne gjennomføre ekstreme lange og tunge løp. Erfaringen vi har fått gjennom dette studiet åpner muligheter for å kunne studere disse fantastiske atletene videre. Dette kan bidra til nyttig kunnskap om hvordan ekstrem fysisk aktivitet påvirker muskulatur, noe som kan brukes videre både innenfor medisinsk forskning og for å kunne optimalisere trening og ernæring til sledehunder i fremtiden.
Om forfatterne
MSc Silje Sælen-Hennig tok sin mastergradsoppgave på dette prosjektet ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet i 2022-2023. Hun og mannen bor nå i Drammen med to små barn og to Alaskan Malamutes.

BSc Ida-Helene Sivertsen trente og kjørte løp med hundene som inngikk i studiet, deltok på prøvetaking/biopsi sampling, og er eier av en av Sibirske huskier som inngikk i studiet.
Prof Anne D Hafstad er ekspert på hjertets metabolisme og energetikk ved Institutt for Medisinsk Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet. Hun leder forskningsgruppen der respirometri-målingene i muskelbiopsiene fra hundene ble gjennomfør ved hjelp av Oroborus apparater, noe som var avgjørende for å kunne studere mitokondrienes funksjon.
Prof Monica A Sundset er ekspert på dyrefysiologi ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet, og leder dette prosjektet. Hun er også sammen med sin mann Rune Sundset eier av Kennel Snykovet og 5 av de Sibirske huskiene som inngikk i studiet.
Takkeord
Vi retter en stor takk til hundekjører Gisle Mjaatvedt for godt samarbeid og for at vi fikk ta muskelbiopsier av hans Alaska huskier. Og til våre kollegaer i prosjektet: Senior Ingeniør Trine Lund ved Institutt for Medisinsk Biologi, Dr. Chiara Ciccone, Prof. Lars Folkow, og Førsteamanuensis Shona H Wood ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet, og sist - men ikke minst - veterinær Ingebjørg H Nymo som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Tromsø og professor ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet.
Ida-Helene Sivertsen på treningstur med noen av hundene som inngikk i forskningsprosjektet. Foto: Kristine Slyngstad
Referanser
Davis MS, Barrett MR (2021) Effect of conditioning and physiological hyperthermia on canine skeletal muscle mitochondrial oxygen consumption. Journal of Applied Physiology 130: 1317-1325.
Huson HJ, Srikanth K, Ellis KM (2025). Breeding selection for US Siberian huskies has altered genes regulating metabolism, endurance, development, body conformation, immune function, and behavior. Genes, 16, 1355.
Miller B, Hamilton K, Boushel R, Williamson K, Laner V, Gnaiger E, Davis M (2017) Mitochondrial respiration in highly aerobic canines in the non-raced state and after a 1600-km sled dog race. PLoS One 12: e0174874.
Smith TA, Srikanth K, Huson HJ (2024) Comparative population genomics of Arctic sled dogs reveals a deep and complex history. Genome Biology and Evolution 16: evae190.
Sælen-Helgesson S, Hafstad AD, Lund T, Nymo IH, Ciccone C, Wood SH, Folkow LP, Sundset MA (2026) Effects of endurance training on skeletal muscle mitochondrial respiration in Siberian husky and Alaskan husky. Journal of Applied Physiology, 14, e70725.
Comments
Post a Comment