Trekkhundprøve med forviklinger

February 21, 2019

Trekkhundprøve med forviklinger

Boltegutt og Chenamor sammen med Ida-Helene etter gjennomført løp - og parring.... Så får vi se om det blir Troms Quest valper etterhvert? Velkommen er de i alle fall!

Lørdag 9. februar kjørte Ida-Helene sitt første løp (RNB1 trekkhundprøve for Siberian huskies, 20 km, slede med 4-spann) etter en kort og intensiv periode med trening og forberedelser.

Vi var spente - men optimistiske etter å ha testkjørt løypa helgene før løpet - med gode snittfart og god innsats i spannet.

Vi har bare seks hunder. En av disse er for ung til å delta (Lally), så vi hadde ikke så mange og velge mellom til konkurransespannet vårt.

Etter mye prøving, flytting av hunder inn og ut av spannet, og mellom ulike posisjoner i spannet, ble vi enige om å la Bolt få prøve seg i led sammen med Vida.

Valget stod mellom lille Lykke og Saija. Av disse er Saija traktoren - og lille Lykke racerbilen! Så da var valget enkelt - til 20 km sprint egnet Lykke seg best.

Tre av hundene i spannet hadde ingen tidligere løpserfaring. Det var bare Chena som hadde gått løp tidligere. Men hun har til gjengjeld gått flere løp: 20 km nordisk stil i 2-spann under Herringen Trail og Aurora Trail i 2017 og 20 km slede 4-spann under Herringen Trail 2018.

Vi tørnet tidlig opp lørdag morgen (04:00) og ankom Råvatn klokken 07:30. Der var det registrering / utdeling av startnummer, kjøp av engangslisens og innlevering av chipnummer-liste. Sleden skulle sjekkes og chip avleses på alle hundene. Hundene skulle luftes og vannes. Så var det obligatorisk kjøremøte, med gjennomgang av løype og regler, og deretter start. Det var veldig hyggelig å treffe igjen venner - både tobente og firbente! Troms Quest er et kjempeflott arrangement / løp, med trivelige folk og trygge rammer. En super start for nybegynnere som oss.

Det gikk dessverre ikke så bra som vi hadde håpet og trodd på forhånd.

Bolt og Vida gikk friskt ut i led fra start. Jeg stusset litt over at Bolt kastet noen mystiske blikk bakover til Chena før de dro avgårde - men hadde sjekket Chena flere ganger før løpet - hun var midt mellom to løpetider og hun blødde ikke. Det skulle vise seg at disse to er noen ordentlig luringer!

Ida-Helene fikk en skikkelig tøff tur i løypa. Bolt parret Chena underveis! Og det tok selvfølgelig sin tid!

Ida-Helene byttet om på hundene i spannet slik at turtelduene fikk gå ved siden av hverandre. Men hundene var ufokuserte og gikk ikke godt.

Vi har stor variasjon i størrelse, styrke og tempo mellom hundene i spannet - med en sterk hannhund og tre lette tisper. Lykke er en arbeidsom, flink trekkhund og jobber effektivt - men det er krevende å være så liten når sporet går i tunell med dyp løs snø.

Vi vet også at hundene ikke hadde fått trent nok før løpet. Snøen kom sent og i store mengdene - så vi har for det meste brøytet spor og ikke fått trent distanse og fart.

På tross av alle forviklingene og utfordringene underveis, fullførte Ida-Helene med stil. Den siste etappen over vannet inn mot mål gikk spannet kjempefint! Det var en fryd og se! Og et veldig spesielt øyeblikk for meg da de endelig krysset målstreken!

Det er klart det er ergerlig at vi ikke klarte tidskravet til prøven. Vi har brukt mye tid på å "debriefe" og å komme over skuffelsen! Men vi har lært utrolig masse! Og vi har virkelig kost oss med dette prosjektet i lag!

Jeg er så inderlig stolt av Ida-Helene og hundene!

Tusen takk Ida-Helene for at jeg får dele disse magiske øyeblikkene med deg!!

Tusen takk Rune for at du stiller opp og trør til - alltid! Hva skulle jeg ha gjort uten deg!

Og tusen takk Tuss Bennergård-Rojas - for aldeles nydelige bilder fra løpet og koselig besøk helt fra Stockholm denne løpshelga!